Denne siden er laget for alle arbeidsgivere i BPA-ordningene her til lands. Først og fremst vil vi avklare det mest grunnleggende om arbeidsgivermodellene i BPA-feltet i Norge.
Kommunen setter rammene for valgfrihet
I og med at kommunene har kommunalt selvstyre, velges det ulike varianter av BPA-arbeidsgivermodeller rundt omkring i landets kommuner.
- Noen kommuner har åpnet for «fritt brukervalg». Da vil den som har fått BPA kunne velge mellom et stort antall leverandører som vil tilby sine tjenester som arbeidsgiver og tjenesteyter i denne kommunen.
- Andre kommuner har en avtale med noen få BPA-tilbydere/leverandører. Da vil den som har fått BPA, kunne velge mellom et mindre antall godkjente BPA-tilbydere som arbeidsgiver. Merk at kommunens egen organisasjon ofte er et alternativ å velge blant, i tillegg til de private aktørene som har avtale med kommunen.
- Noen kommuner har kun tilbud om såkalt “kommunal drift” av BPA. Med andre ord; her er kommunen eneste alternativ som arbeidsgiver for BPA-ordningene i kommunen.
For den enkelte er det ønskelig at valg av arbeidsgivermodell er noe man bestemmer selv. I praksis blir valgfriheten innenfor de rammene kommunen setter og mange mener at det bør åpnes for større valgfrihet.
Svært få har den tredje varianten av arbeidsgivermodell hvor den som har behov for BPA oppretter sitt eget selskap for å bli arbeidsgiver for sin BPA-ordning. Dette er mer vanlig i andre land, som Finland, Danmark og Storbritannia. Det ble presisert i rundskriv I-20/2000 at ingen kan fratas muligheten til å være arbeidsleder om de ikke selv kan være arbeidsgiver.
Modellene beskrives nærmere under.
Arbeidsgivermodellene i Norge
1. Kommunen er arbeidsgiver
Kommunen kan være arbeidsgiver for BPA-ordningene de har lokalt. Ofte administreres BPA-ordningene av en rådgiver ansatt i administrasjonen i kommunen. Kommunen er arbeidsgiver for assistentene og tilbyr den opplæring de skal ha og de rammer som trengs for at arbeidsleder skal kunne lede sin BPA-ordning.
2. En privat leverandør (kommersiell eller ideell) er arbeidsgiver
Dersom kommunen har åpnet for private leverandører vil det være mulig at en eller flere private tilbydere kan imøtekomme innbyggernes behov. Det er opp til kommunen å inngå avtaler med leverandørene slik at det avklares hvilket ansvar og oppgaver de skal ivareta.
Når kommunen og arbeidsleder med BPA velger arbeidsgivermodell, er det nødvendig med med kontrakter som regulerer ansvar, pris, plikter osv. Dersom du har spørsmål som er knyttet til kontrakter mellom kommunen og arbeidsgiver, ber vi deg se på ressurssiden for kommunene her. Noen ganger har kommuner innenfor en region gått sammen om å lage en utlysning til BPA-tilbyderne.
Hva skal til for å sette folk i stand til å lede sin egen assistanse?
BPA-SKOLENS ressursside for kommunene og om søknadsprosessen gir mer veiledning om dette spørsmålet.
Oversikt over leverandører lokalt
www.BPA-portalen.no er et nettsted som tilbyr oversikt over leverandører som har konsesjon i de kommunene som har åpnet for private leverandører. Kommunene bør dessuten legge ut oversikt over tilbydere lokalt på egne nettsider for å gi god informasjon til innbyggerne. På nettressursen for kommunene står det mer om hva nettsidene bør inneholde om BPA.
3. Et selskap opprettet av den som har behov for BPA kan være arbeidsgiver
Denne varianten er som nevnt ikke vanlig i Norge i dag, mens andre land har mange slike AS og andre foretak der den som har assistansebehovet drifter BPA-ordningen sin på egenhånd. Det kan være aktuelt å bruke verktøyet www.snakkombpa.no før man velger denne arbeidsgivermodellen. Verktøyet gir et grunnlag for å bli bevisst egen evne og vilje til å ta det fulle arbeidsgiveransvaret selv, eller om en har behov for støttefunksjoner fra en arbeidsgiver.
I praksis har det vist seg at folk velger bort denne varianten. Det krever så klart mer av arbeidsleder å ta på seg det fulle arbeidsgiveransvaret.
- Hva skal til for at noen velger å drifte BPA på egenhånd?
- Handler det om tillit og tiltro fra kommunen?
- Handler det om nok opplæring og verktøy til å ivareta rollen som arbeidsgiver i tillegg til rollen som arbeidsleder?
- Handler det om å bli mer bevisst hva ansvaret innebærer?
- Eller er det rett og slett bedre å være en del av et større nettverk der arbeidsgiver kan tilby erfaring, kompetanse og et sikkerhetsnett?
Et eksempel på denne arbeidsgivermodellen
er enkeltpersonforetaket «TEAM TOMMY», som er en BPA-ordning drevet av Tommy og medarbeidsleder/mor Marianne Trydal Skeie. De har hatt BPA i mange år og har en egen blogg for deg som vil lære av deres erfaringer her. BPA-skolen har dessuten intervjuet Team Tommys arbeidsleder i vår bloggserie fra koronapandemien her.
Samtidig kan det nevnes at BPA-skolen også har vært kjent med et par andre tilfeller der enkelte har følt seg presset til å opprette eget selskap fordi kommunen har sagt de ikke har kompetanse til å være arbeidsgiver og ei heller har leverandører å tilby. Dette blir bakvendt og vi ønsker at flere kommuner tilegner seg kompetanse til å bli gode på BPA – forvaltningsmessig og i form av drift.
Hva gjør arbeidsgiver?
Avklaringer i hver sak
Det kan variere noe mellom kommuner, mellom arbeidsgivere og i hver enkelt BPA-ordning hva arbeidsgiver har ansvar for og hva arbeidsleder gjør. I testverktøyet www.snakkombpa.no kan den som søker om BPA og kommunen vurdere hvilke oppgaver som skal ligge hos arbeidsleder og hva som skal være arbeidsgivers oppgaver. Dette mener vi er viktig fordi noen er mer i stand til å ta det fulle lederansvaret fra første stund enn andre. Målet bør da være at den som fyller arbeidsgiverfunksjonen kan støtte opp om lederen og gi mulighet for mestring og økt selvstendighet over tid. De ansatte har dessuten krav på ryddige arbeidsvilkår og tydelig ledelse.
Vi anbefaler kommunene og leverandørene at de sammen med nye arbeidsledere avklarer nærmere hva de vil ha «hjelp til», hvilke støttefunksjoner, opplæring og veiledning som trengs.
Forsvarlighet
Arbeidsgiveransvaret kan ikke delegeres vekk, men man kan avklare hvilke lederoppgaver som skal ligge hos arbeidsleder og arbeidsgiver i den daglige driften av en BPA-ordning. I Helsedirektoratets opplæringshåndbok om BPA står det blant annet at arbeidsleder skal lage stillingsbeskrivelsene og ha medarbeidersamtaler med sine ansatte. I praksis vet vi i BPA-skolen at mange arbeidsgivere også tilbyr medarbeidersamtale til assistentene de har ansatt og at flere arbeidsledere får bistand med å lage stillingsbeskrivelser.
På samme måte som kommunen ikke kan organisere seg vekk fra et forsvarlighetsansvar når de setter ut BPA-driften, så vil arbeidsgiver ta på seg ansvar når de drifter BPA. For eksempel kan vi se på listen nedenfor at arbeidsgiver som regel skal ivareta forhold som:
- stillingsannonser når nye assistenter skal rekrutteres
- mange bistår arbeidsleder med å utforme annonseteksten
- å tilby kontrakter og maler for stillingsbeskrivelser, taushetserklæring, ferieavtaler, timelister, arbeidsplan osv.
- å skaffe nødvendig verneutstyr og hjelpemidler til assistentene
- å sikre nødvendig utgiftsdekning til drift av BPA-ordningen
- å inngå skriftlig arbeidskontrakt med assistentene.
- å tilby verktøy til daglig drift – det er vanlig at de fleste ledelsesverktøy er digitale
- å tilby internkontrollsystemer
- å tilby rådgivning og veiledning til de som har BPA og de ansatte
- å gi opplæring og utarbeide håndbøker til arbeidsleder/medarbeidsleder
- å tilby kurs og/eller fagdager til assistentene
- å bistå med vikarløsninger
Likheter og forskjeller
De private leverandørene og kommunene har som vi ser av listen over mange like rammer for sin funksjon, men i praksis er BPA-skolen kjent med at arbeidsgiverne har ulike måter å løse sine oppgaver på. Det kan dessuten være ulike verdier og kultur i en organisasjon som vil påvirke den daglige driften av BPA-ordninger. Vi i BPA-skolen er opptatt av at den som har BPA og de som er ansatt i BPA-ordningene skal være med på å skape en kultur i den enkelte ordning, men også påvirke verdiene og kulturen hos arbeidsgiver. Noen ganger er arenaer for medvirkning og opplæring noe som kan ivaretas gjennom fagdager innenfor organisasjonen.
Kurs fra BPA-skolen om verdier og kultur
BPA-skolen har et eget kursopplegg der vi bidrar til at arbeidsgiver kan samskape god kultur og verdier sammen med aktørene i BPA-ordningene. Vi starter med en kulturanalyse og gir flere oppgaver til hver enkelt ordning som de skal løse og dele i plenum på tvers av flere BPA-ordninger i kurset. Deretter kan man se om enkelte verdier bør implementeres i den større organisasjonens verdisett. Andre leverandører har kanskje egne opplegg og ferdigstilte rammer for hva BPA er og hva som forventes av aktørene. Leverandørene er som regel opptatt av å gi det bestet tilbudet til sine kunder og ansatte.
Hvem er rådgivere hos arbeidsgiver?
BPA-skolen erfarer at det varierer blant leverandørene om det i hovedsak ansettes erfarne arbeidsledere eller erfarne assistenter eller begge deler, samt andre yrkesgrupper som rådgivere. Kommunene har ofte én eller noen få rådgivere ansatt i kommunens administrasjon.
Assistentenes vilkår
Assistenter ansettes formelt av arbeidsgiver, men forholder seg til arbeidsleder og/eller medarbeidsleder i den daglige utførelsen av arbeidet. Noen har kolleger, mens andre jobber på egenhånd sammen med den som har BPA.
Arbeidskontraktene skal være skriftlige og angi varigheten og størrelsen på stillingen. Noen har vikariater eller er ansatt som tilkallingsvikarer, men hovedregelen er at assistenter skal ha fast ansettelse.
Kommunene er organisert i KS og følger de tariffavtaler som gjelder. Det kan være lokale tillitsvalgte som skal følge opp BPA-ordningene og de trenger da opplæring i hva BPA er for å kunne imøtekomme dette på en god måte. Arbeidsvilkår og avtaler er ofte svært viktig for arbeidslederne som ønsker å ivareta sine ansattes rettigheter.
Blant private har det i flere år kun vært ULOBA som har hatt tariffavtale med Fagforbundet, men nå har også hovedorganisasjonen Virke inngått tariffavtale med Fagforbundet. I de senere årene har det blitt mer fokus på at hovedorganisasjonene og leverandørene ønsker å inngå tariffavtaler med fagforeningene. Dette mener BPA-skolen er veldig positivt.
Opplæring
Et viktig premiss er at arbeidsleder selv gir opplæring til sine assistenter i de daglige gjøremålene. Samtidig vil arbeidsgiver ofte gi opplæring til både arbeidsleder og assistenter om roller, plikter, rettigheter og muligheter
Det er i all hovedsak kommunens ansvar at alle som har en rolle i forhold til BPA har nødvendig kompetanse til å ivareta sine oppgaver/sitt ansvar på en god og forsvarlig måte, uavhengig av arbeidsgivermodell. Det er viktig at kommunen, eventuelle private arbeidsgivere og arbeidsledere bidrar til at det skapes en felles forståelse for hva BPA-ordningen er, hvilken opplæring som skal gis og hvordan ansvar og oppgaver er fordelt, f.eks. gjennom en trepartsavtale der dette er regulert.
Noen ganger vil en nærstående til den som har BPA kunne trekkes inn i opplæringen av assistentene. Andre ganger vil en erfaren assistent også kunne bistå arbeidsleder med å vise nye assistenter hva og hvordan arbeidet utføres. Det kan også være aktuelt at helsepersonell eller andre aktører står for deler av opplæringen.
Når det gjelder grensen mellom hva som er assistanse og hva som er helsehjelp og hvordan forsvarligheten skal sikres gjennom opplæring, er det ofte ulike svar i hver sak. Et eksempel kan få frem poenget her:
Noen mennesker har lang erfaring med å ta ansvar for egen medisinhåndtering, mens andre er vant til at f.eks. hjemmetjenestene administrerer medisinhåndteringen. Kommunen og den som har BPA bør avklare hvilke oppgaver som skal defineres som helsehjelp og hva som er personlig assistanse. Deretter blir det enklere å delegere ansvar og sortere hvem som gir opplæring i hvilke oppgaver. Videre handler det om hva som forventes av arbeidsleder, assistenter og evt. samarbeidende helsepersonell.
Hvem som avgjør hva forsvarligheten i en BPA-ordning handler om er svært interessant i seg selv, da BPA handler om personlig assistanse som arbeidsleder selv kan ta ansvar for. For eksempel er det meningen at man skal kunne gjøre helt normale ting som å ta en paracetamol i ny og ne, med assistanse fra sine personlige assistenter. Samtidig finnes gråsoner og klare skiller på hva som vil kreve mer opplæring, ferdigheter og dokumentasjon.
For eksempel vil noe klart defineres som helsehjelp mens andre tjenester kan være i grenselandet personlig assistanse og helsehjelp. Da er det kommunens ansvar å avklare dette med den som skal ha BPA-ordningen, slik at man eventuelt setter inn helsepersonell eller gir opplæring fra helsepersonell til den som skal yte disse enkeltoppgavene. Mange muligheter finnes i dag og det gjelder å avklare og følge opp der det trengs. Assistenter har rett til å be om opplæring til de føler seg trygge på at de mestrer sine oppgaver. Arbeidsleder har rett til å leve sitt liv på egne premisser og få anledning til å trekke inn kompetanse der det trengs.
Arbeidsleder har rett til og forplikter seg til opplæring gjennom kurs, permgjennomgang, eller veiledning fra rådgiver/likeperson med BPA. Opplæringen bør være individuelt tilpasset og tilstrekkelig til at arbeidsleder kjenner seg klar til å ta det fulle ansvaret og har tiltro fra omgivelsene til å klare dette.
Skreddersydde kurs fra BPA-skolen
BPA-skolen bistår kommuner og private leverandører som ønsker å ha kurs til sine arbeidsledere og personlige assistenter. Vi har erfarne arbeidsledere, medarbeidsledere, vernepleiere og helsepersonell å samarbeide med for å gi en god opplæring til alle slags BPA-ordninger. Se mer om våre kurs.
Skriv gjerne til oss om du har erfaringer som du ønsker å dele om arbeidsgivers rolle. Send en e-post til hege@bpa-skolen.no