Denne siden inneholder informasjon om forsvarlig drift av BPA og om ulike BPA-arbeidsgivermodeller i Norge. Som ressursside er denne spesielt aktuell for kommuner som skal i gang med drift av BPA for første gang. Andre kommuner og BPA-leverandører har allerede god kjennskap til informasjonen vi gir her.
Kommunen setter rammene for valgfrihet
I og med at kommunene har kommunalt selvstyre, åpner de for ulike varianter av BPA-arbeidsgivermodeller, som igjen gir innbyggere med BPA-vedtak ulik grad av frihet til å velge.
- Noen kommuner har åpnet for «fritt brukervalg». Da vil den som har fått BPA kunne velge mellom et stort antall leverandører som vil tilby sine tjenester som arbeidsgiver og tjenesteyter i denne kommunen.
- Andre kommuner har en avtale med noen få BPA-tilbydere/leverandører. Da vil den som har BPA, kunne velge mellom et mindre antall godkjente BPA-tilbydere som arbeidsgiver. Merk at kommunens egen organisasjon ofte er et alternativ å velge blant, i tillegg til de private aktørene som har avtale med kommunen.
- Noen kommuner har kun tilbud om såkalt “kommunal drift” av BPA. Med andre ord; her er kommunen eneste alternativ som arbeidsgiver for BPA-ordningene i kommunen.
- Noen kommuner gir den som har et BPA-vedtak mulighet til å opprette et eget selskap, for å bli arbeidsgiver for sin BPA-ordning. Det er presisert i rundskriv I-20/2000, at ingen kan fratas muligheten til å være arbeidsleder om de ikke selv kan være arbeidsgiver. (Det er i dag et mindre antall personer som drifter BPA på egenhånd, de fleste har kommunen eller en privat tilrettelegger som arbeidsgiver for de personlige assistentene.
For mange vil det naturligvis være ønskelig at valg av arbeidsgivermodell er noe man bestemmer fritt, selv. I praksis blir valgfriheten innenfor de rammene kommunen setter. I det neste avklarer vi nærmere det grunnleggende om arbeidsgivermodellene i BPA-feltet i Norge.
Arbeidsgivermodellene i Norge
1. Kommunen er arbeidsgiver
Kommunen kan være arbeidsgiver for BPA-ordningene de selv har fattet vedtak om. (En person som har BPA-vedtak i bostedskommunen skal kunne bevege seg over kommunegrensa med personlig assistanse, mens «bostedskommunen» er arbeidsgiver for assistentene). Ofte administreres BPA-ordningene i kommunen av en BPA-rådgiver, eventuelt også andre i administrasjonen. Hvor store ressurser og stillingsbrøker som er satt til å drifte BPA-ordninga kan variere.
Hvordan jobber BPA-rådgiver?
BPA-rådgiveren i kommunens administrasjon har ofte kontakt med både arbeidsleder og ansatte. Rådgiver følger opp avtaler mellom kommunen og arbeidsleder og ansatte. Rådgiver bidrar til å sikre at arbeidsleder fungerer godt i sin rolle som nærmeste leder for sine personlige assistenter. Blant annet ved å gi tilgang til systemer for arbeidsplanlegging og internkontroll, bistand ved annonsering og rekruttering m.m. Rådgiver tilrettelegger gjerne og sikrer at det er gjennomført opplæring og veiledning til alle parter. Rådgivere har dessuten gjerne også kontakt med de BPA-leverandører som eventuelt har avtale med kommunen om å være arbeidsgiver for øvrige BPA-ordninger i kommunen. Det kan handle om å følge opp i form av tilsyn og dialog ved utfordringer som kan oppstå. Rådgivers rolle er allsidig.
Kommunen har plikt til å sikre forsvarlig drift av BPA-ordninga, uavhengig av hvem som er arbeidsgiver. herunder systemer som bidrar til at arbeidsleder kan administrere ordningen i det daglige. Utgifter som skal dekkes av arbeidsigiver i forbindelse med drift av BPA-ordninga, løses på ulik måte i kommunene. Noen har driftskonto som dekker arbeidsleders utgifter til personalkostnader og administrasjon, samt assistentkonto som dekker assistenters utlegg i jobb. Andre kommuner dekker utgifter direkte ved kvitteringsbilag. Kommunen har egne lønnssystemer, tilgang på bedriftshelsetjeneste, verneombud m.m.
2. En privat leverandør (kommersiell eller ideell) er arbeidsgiver
Dersom kommunen har åpnet for private leverandører vil det være mulig at en eller flere private tilbydere kan imøtekomme innbyggernes behov. Det er opp til kommunen å inngå avtaler med leverandørene slik at det avklares hvilket ansvar og oppgaver de skal ivareta.
Når kommunen og arbeidsleder med BPA velger arbeidsgivermodell, er det nødvendig med kontrakter som regulerer ansvar, pris, plikter osv. Dersom du har spørsmål som er knyttet til kontrakter mellom kommunen og arbeidsgiver, ber vi deg se på ressurssiden for kommunene her.
Rådgivere hos leverandører
I dag finnes mange leverandører som tilrettelegger for gode BPA-ordninger. Flere av leverandørene har ansatt erfarne arbeidsledere som rådgivere i sin administrasjon. Andre har også erfarne personlige assistenter i stillingene som BPA-rådgivere. Kompetanse- og erfaringsgrunnlaget om BPA-drift vil i slike tilfeller kunne være ganske omfangsrikt og nyttig for den som ønsker god opplæring og rådgivning fra arbeidsgiver i etableringsfasen av en ny BPA-ordning. Samtidig har leverandørene i mange tilfeller etablert gode systemer tilpasset BPA-drift, for både arbeidsleder og ansatte. Flere av leverandørene har fagdager, kurs og manualer for arbeidsledere og personlige assistenter. (Dette er også gjerne en del av kravene kommunene stiller til leverandørene før det inngås avtale om drift av BPA-ordningen, og kommunene bør i utgangspunktet stille samme krav til egen drift av BPA).
Leverandørene har i mange tilfeller driftskonto (nevnt over) for sine BPA-ordninger, som dekker arbeidsleders – og assistenters utgifter og utlegg i daglig drift av BPA.
Oversikt over leverandører lokalt
Kommunene bør informere tilstrekkelig om hvilke arbeidsgivermodeller en kan velge mellom lokalt. Kommunen kan gi oversikt over tilbydere lokalt på kommunens nettsider. På nettressursen for kommunene står det mer om hva nettsidene bør inneholde om BPA.
3. Et selskap opprettet av den som har behov for BPA kan være arbeidsgiver
Denne varianten er som nevnt ikke vanlig i Norge i dag, mens andre land har mange slike selskap og andre foretak der den som har assistansebehovet drifter BPA-ordningen sin på egenhånd. Det kan være aktuelt å bruke verktøyet www.snakkombpa.no før man velger denne arbeidsgivermodellen. Verktøyet gir et grunnlag for å bli bevisst egen evne og vilje til å ta det fulle arbeidsgiveransvaret selv, eller om en har behov for støttefunksjoner fra en arbeidsgiver.
I praksis har det vist seg at det ikke er så mange som velger denne varianten. Det krever så klart mer av arbeidsleder å ta på seg det fulle arbeidsgiveransvaret.
- Hva skal til for å lykkes med drift av BPA i eget selskap?
- Handler det om nok tilrettelegging og verktøy til å ivareta rollen som arbeidsgiver i tillegg til rollen som arbeidsleder?
- Handler det om opplæring og inspirasjon som gjør flere informert om ansvar og muligheter?
- Er det best for de fleste å ha en arbeidsgiver som kan tilby erfaring, kompetanse og et sikkerhetsnett for ansatte og arbeidsleder?
Et eksempel på denne arbeidsgivermodellen
er enkeltpersonforetaket «TEAM TOMMY», som er en BPA-ordning drevet av Tommy og medarbeidsleder/mor Marianne Trydal Skeie. De har hatt BPA i mange år og har en egen blogg for deg som vil lære av deres erfaringer her. BPA-skolen intervjuet Team Tommys arbeidsleder i vår bloggserie fra koronapandemien her.
Samtidig kan det nevnes at BPA-skolen også har vært kjent med et par andre tilfeller der enkelte har følt seg presset til å opprette eget selskap fordi kommunen har sagt de ikke har kompetanse til å være arbeidsgiver og ei heller har leverandører å tilby. Vi ønsker å bidra til at flere kommuner tilegner seg kompetanse til å sikre gode, trygge valgmuligheter for drift av BPA.
Hva gjør arbeidsgiver?
Avklaringer i hver sak
Det kan variere noe mellom kommuner, mellom arbeidsgivere og i hver enkelt BPA-ordning hva arbeidsgiver har ansvar for og hva arbeidsleder gjør. I testverktøyet www.snakkombpa.no kan den som søker om BPA og kommunen vurdere hvilke oppgaver som skal ligge hos arbeidsleder og hva som skal være arbeidsgivers oppgaver. Dette mener vi er viktig fordi noen er mer i stand til å ta det fulle lederansvaret fra første stund enn andre. Målet bør da være at den som fyller arbeidsgiverfunksjonen kan støtte opp om lederen og gi mulighet for mestring og økt selvstendighet over tid. De ansatte har dessuten krav på ryddige arbeidsvilkår og tydelig ledelse.
Vi anbefaler kommunene og leverandørene at de sammen med nye arbeidsledere avklarer nærmere hva de vil ha «hjelp til», hvilke støttefunksjoner, opplæring og veiledning som trengs.
Forsvarlighet
Arbeidsgiveransvaret kan ikke delegeres vekk, men man kan avklare hvilke lederoppgaver som skal ligge hos arbeidsleder og arbeidsgiver i den daglige driften av en BPA-ordning. I Helsedirektoratets opplæringshåndbok om BPA står det blant annet at arbeidsleder skal lage stillingsbeskrivelsene og ha medarbeidersamtaler med sine ansatte. I BPA-skolen har vi erfart at mange arbeidsgivere også tilbyr medarbeidersamtale til assistentene de har ansatt og at flere arbeidsledere får bistand med å lage stillingsbeskrivelser.
På samme måte som kommunen ikke kan organisere seg vekk fra et forsvarlighetsansvar når de setter ut BPA-driften, så vil arbeidsgiver ta på seg ansvar når de drifter BPA. For eksempel kan vi se på listen nedenfor at arbeidsgiver som regel skal ivareta forhold som:
- stillingsannonser når nye assistenter skal rekrutteres
- mange bistår arbeidsleder med å utforme annonseteksten
- å tilby kontrakter og maler for stillingsbeskrivelser, taushetserklæring, ferieavtaler, timelister, arbeidsplan osv.
- å skaffe nødvendig verneutstyr og hjelpemidler til assistentene
- å sikre nødvendig utgiftsdekning til drift av BPA-ordningen
- å inngå skriftlig arbeidskontrakt med assistentene.
- å tilby verktøy til daglig drift – det er vanlig at de fleste ledelsesverktøy er digitale
- å tilby internkontrollsystemer
- å tilby rådgivning og veiledning til de som har BPA og de ansatte
- å gi opplæring og utarbeide håndbøker til arbeidsleder/medarbeidsleder
- å tilby kurs og/eller fagdager til assistentene
- å bistå med vikarløsninger
Likheter og forskjeller
De private leverandørene og kommunene har som vi ser av listen over mange like rammer for sin funksjon, men i praksis er BPA-skolen kjent med at arbeidsgiverne har ulike måter å løse sine oppgaver på. Det kan dessuten være ulike verdier og kultur i en organisasjon som vil påvirke den daglige driften av BPA-ordninger. Vi i BPA-skolen er opptatt av at den som har BPA og de som er ansatt i BPA-ordningene skal være med på å skape en kultur i den enkelte ordning, men også påvirke verdiene og kulturen hos arbeidsgiver. Mange ganger vil arenaer for medvirkning og opplæring være noe som kan ivaretas gjennom fagdager innad i organisasjonen.
Kurs fra BPA-skolen om verdier og kultur
BPA-skolen har et eget kursopplegg der vi bidrar til at arbeidsgiver kan samskape god kultur og verdier sammen med aktørene i BPA-ordningene. Vi starter med en kulturanalyse og gir flere oppgaver til hver enkelt ordning som de skal løse og dele i plenum på tvers av flere BPA-ordninger i kurset. Deretter kan man se om enkelte verdier bør implementeres i den større organisasjonens verdisett. Andre leverandører har kanskje egne opplegg og ferdigstilte rammer for hva BPA er og hva som forventes av aktørene. Leverandørene er som regel opptatt av å gi det bestet tilbudet til sine kunder og ansatte.
Assistentenes vilkår
Assistenter ansettes formelt av arbeidsgiver, men forholder seg til arbeidsleder og/eller medarbeidsleder i den daglige utførelsen av arbeidet. Noen har kolleger, mens andre jobber på egenhånd sammen med den som har BPA.
Arbeidskontraktene skal være skriftlige og angi varigheten og størrelsen på stillingen. Noen har vikariater eller er ansatt som tilkallingsvikarer, men hovedregelen er at assistenter skal ha fast ansettelse.
Kommunene er organisert i KS og følger de tariffavtaler som gjelder. Det kan være lokale tillitsvalgte som skal følge opp BPA-ordningene og de trenger da opplæring i hva BPA er for å kunne imøtekomme dette på en god måte. Arbeidsvilkår og avtaler er ofte svært viktig for arbeidslederne som ønsker å ivareta sine ansattes rettigheter.
Blant private har det i flere år kun vært ULOBA som har hatt tariffavtale med Fagforbundet, men de senere år har også hovedorganisasjonen Virke inngått tariffavtale med Fagforbundet. Det er blitt mer fokus på at hovedorganisasjonene og leverandørene ønsker å inngå tariffavtaler med fagforeningene. Dette mener BPA-skolen er veldig positivt.
Opplæring
Et viktig premiss i BPA er at arbeidsleder selv gir opplæring til sine assistenter i de daglige gjøremålene. Samtidig vil arbeidsgiver ofte gi opplæring til både arbeidsleder og assistenter om roller, plikter, rettigheter og muligheter.
Det er i all hovedsak kommunens ansvar at alle som har en rolle i forhold til BPA har nødvendig kompetanse til å ivareta sine oppgaver/sitt ansvar på en god og forsvarlig måte, uavhengig av arbeidsgivermodell. Det er viktig at kommunen, eventuelle private arbeidsgivere og arbeidsledere bidrar til at det skapes en felles forståelse for hva BPA-ordningen er, hvilken opplæring som skal gis og hvordan ansvar og oppgaver er fordelt, f.eks. gjennom en trepartsavtale der dette er regulert.
Noen ganger vil en nærstående til den som har BPA kunne trekkes inn i opplæringen av assistentene. Andre ganger vil en erfaren assistent også kunne bistå arbeidsleder med å vise nye assistenter hva og hvordan arbeidet utføres. Det kan også være aktuelt at helsepersonell eller andre aktører står for deler av opplæringen.
Når det gjelder grensen mellom hva som er assistanse og hva som er helsehjelp og hvordan forsvarligheten skal sikres gjennom opplæring, er det ofte ulike svar i hver sak. Et eksempel kan få frem poenget her:
Noen mennesker har lang erfaring med å ta ansvar for egen medisinhåndtering, mens andre er vant til at f.eks. hjemmetjenestene administrerer medisinhåndteringen. Kommunen og den som har BPA bør avklare hvilke oppgaver som skal defineres som helsehjelp og hva som er personlig assistanse. Deretter blir det enklere å delegere ansvar og sortere hvem som gir opplæring i hvilke oppgaver. Videre handler det om hva som forventes av arbeidsleder, assistenter og ev. samarbeidende helsepersonell.
Hvem som avgjør hva forsvarligheten i en BPA-ordning handler om er svært interessant i seg selv, da BPA handler om personlig assistanse som arbeidsleder selv kan ta ansvar for. For eksempel er det meningen at man skal kunne gjøre helt normale ting som å ta en paracetamol i ny og ne, med assistanse fra sine personlige assistenter. Samtidig finnes gråsoner og klare skiller på hva som vil kreve mer opplæring, ferdigheter og dokumentasjon.
For eksempel vil noe klart defineres som helsehjelp mens andre tjenester kan være i grenselandet personlig assistanse og helsehjelp. Da er det kommunens ansvar å avklare dette med den som skal ha BPA-ordningen, slik at man eventuelt setter inn helsepersonell eller gir opplæring fra helsepersonell til den som skal yte disse enkelte oppgavene. Mange muligheter finnes i dag og det gjelder å avklare og følge opp der det trengs. Assistenter har rett til å be om opplæring til de føler seg trygge på at de mestrer sine oppgaver. Arbeidsleder har rett til å leve sitt liv på egne premisser og få anledning til å trekke inn kompetanse der det trengs.
Arbeidsleder har rett til og forplikter seg til opplæring gjennom kurs, og/eller gjennomgang av arbeidsleders oppslagsverk og veiledning fra rådgiver/likeperson med BPA. Opplæringen bør være individuelt tilpasset og tilstrekkelig til at arbeidsleder kjenner seg klar til å ta det fulle ansvaret og har tiltro fra omgivelsene til å klare dette.
Skreddersydde kurs fra BPA-skolen
BPA-skolen bistår kommuner og private leverandører som ønsker å ha kurs til sine arbeidsledere og personlige assistenter. Vi har erfarne arbeidsledere, medarbeidsledere, vernepleiere og helsepersonell å samarbeide med for å gi en god opplæring til alle slags BPA-ordninger. Se mer om våre kurs.
Skriv gjerne til oss om du har erfaringer som du ønsker å dele om arbeidsgivers rolle. Send en e-post til hege@bpa-skolen.no