En arbeidsleder blir til! Om tillit, tiltro og gode BPA-prosesser

– Det eneste du må gjøre er å stole på meg!

I filmen «A Star is Born» synger Lady Gaga og Bradley Cooper en sang som kan overføres til mange kontekster i livet. Det handler mye om å stole på hverandre, våge å endre, hente seg inn og hengi seg til hverandres perspektiv.

Dette treffer også meg når jeg skal forsøke å formidle hva jeg forstår om BPA. Jeg får en parallell historie i hodet av denne musikkvideoen jeg har lagt ved her:

For meg treffer sangen et nødvendig fundament av tillit, tiltro og en arena der viljen til å våge seg ut av det «grunne, overflatiske møtet» kan finne sted. Det er ikke noe jeg har tenkt ut alene, men sammen med de jeg samarbeider med og snakker med til daglig. Det handler om tiltro til både folk og systemer. Systemer som ser folk. Juss som skaper gode rammer for god kultur.

Der personlig assistanse blir noe mer enn saksbehandlers sak. Der tiltro og oppbyggende endringsprosesser er implementert i tankesettet og kulturen i kommunen.

For meg er Lady Gaga søkeren, mens Bradley Cooper er kommunen (merk: Ikke bare saksbehandleren, men hele kommunens nettverk av fagfolk og tjenesteytere).

«Alt du trenger å gjøre er å stole på meg», sier Bradley Cooper. «Det er alt du trenger. Jeg kommer til å synge uansett, så det er opp til deg om du vil bli med»…

(tolkning: Hvis kommunen kan sangen om brukerstyring og myndiggjørende prosesser, så er det opp til søkeren om han eller hun vil våge å ta styring i egen assistanse. Det er lettere å gå ut på en scene hvis kommunen legger til rette for at du skal bruke din stemme og ta egne valg)

https://youtu.be/dNxCz-Iyu0g

Hvis kommunen spør, som Bradley synger om:

«Fortell meg en ting, jente. Er du fornøyd med dette livet, eller trenger du noe mer? Er det noe mer du søker etter?
Jeg «hengir meg» til deg. På en god dag finner jeg meg selv lengte etter endring, men på de dårlige dagene er skremmer jeg meg selv»

(Tolkning: Om kommunen først er åpen for å finne løsninger sammen med de som har behovet for og viljen til å styre sin egen assistanse, så er det veldig greit å lytte til det store spørsmålet: – Hva er det du mangler? Og legge til: Jeg er lutter øre. Og det kan godt tenkes at flere bør si sannheten om at «Noen ganger ønsker jeg også endring, men andre ganger skremmer jeg meg selv». Det er jo ikke alltid bare enkelt å være saksbehandler når det er ulike forventninger til hva en kan få og hva kommunen og lovverket gir rom for å tilby. Hvis BPA er et alternativ til trygge tjenester der saksbehandleren kan synge og søkeren kan ha medvirkning (andrestemmen), så er det ikke sikkert så mange våger å tilby BPA?

I videoen ser vi jenta som går bestemt ut mot scenen og tar andre-mikrofonen. Der synger hun:

«Fortell meg en ting, gutt. Er du ikke sliten av å forsøke å fylle et tomrom? Eller trenger du mer? Er det ikke tøft å forholde seg så hard og tøff? Jeg hengir meg. I de gode stunder lengter jeg etter endring. Og i de dårlige stunder frykter jeg meg selv»

(Tolkning: Jenta velger først å medvirke i egen sak (andremikrofonen), og synger at hun opplever saksbehandleren som «hardcore»/tøff. Spør om ikke han også trenger noe mer. Les: Det kan være seg ressurser, forskrifter eller kultur i kommunen, med vilje til å få til noe mer sammen med andre mennesker som ikke skal låses i passive roller, men som myndige aktører i eget liv. Også jenta ønsker endring, men har dårlige stunder hvor det er lite å hente av krefter, når man har kjempet mye)

Så kommer poenget: Refrenget synger hun fra scenens førstemikrofon:

«Jeg er på kanten av dypet. Se på meg dykke nedi. Jeg vil aldri treffe bunnen. Stuper gjennom overflaten, der hvor de ikke kan såre oss. Vi er langt fra grunna nå»

(Tolkning: Jeg blir med deg på å dykke ned i dypet. Der vi kan jobbe med mål om å bli godt kjent og finne ut hva jeg trenger for å få til BPA/andre tjenester. Se på meg nå, nå tør jeg å følge etter deg. Jeg krasjer gjennom overflatiske møter og går dypere. Ut av det grunne vannet, det håpløse, det som setter meg i en bås og deg i en bås hvor vi skal være motstandere. Vi er langt fra overflaten nå/langt fra grunne forhold. Her kan vi jobbe. Her treffer vi ikke bunnen. Her på dypet kan vi finne løsningene. Her er vi langt fra grunna)

– Er det sånn en arbeidsleder blir født? En ledestjerne?

Jeg kunne ha avsluttet der, men hvis du har lest helt hit, vil jeg utfordre med et siste spørsmål:

– Eller bør rollene i sangen reverseres og tolkes motsatt? Som at det er Bradley Cooper er den som vet at han vil ha BPA og inviterer med seg Lady Gaga som da er saksbehandleren og kommunen til dypere samtaler? At vi trenger flere likepersoner og samarbeid med de erfarne BPA-aktørene i saksbehandling?

Uansett hvordan vi tolker det, så tror jeg på mer gode samtaler, erfaringsutveksling og tiltro til å skape gode prosesser for empowerment.

Da blir det også flere ledestjerner i kommunene? Både forvalterne og søkerne som kan ta verktøyet i bruk og inspirere enda flere til det samme, med et lovverk som gir rom for nettopp det!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *