Jeg føler meg så liten.
Til overs. Og spesiell.
Spesiell på en vond måte.
Fordi jeg ikke jobber!
Kroppen min er syk.
Jeg klarer ikke jobbe
Og da er jeg
Langt fra normal.
I dag skal alle jobbe.
Fungere!
Yte, og gi av seg selv.
I dag skal alle være lykkelige
og skryte av livet sitt på face.
I dag skal alle gå fra det ene,
til det andre.
Fra jobb og til trening.
Fra middag og til venner.
Og på kvelden skal alle helst jobbe litt igjen.
Det er da
DU er NORMAL
Men ME
Er ikke NORMALT
Ingen diagnose som stilles lett.
Ingen lett behandling.
Så allerede her,
er jeg unormal.
Bare fordi jeg har ME.
Jeg jobber ikke.
Jeg eier ikke pillen
som kunne gjort meg frisk.
Den jeg så gjerne skulle hatt.
Men se på meg!
2021
Bygges fremdeles et samfunn.
Der folk som MEG er til bry.
En byrde for kommunen
og staten.
For vi bidrar ikke.
Vi er til overs.
Og hjelpen vi trenger –
JA, den må vi sloss for.
Det er vondt
å være henne
som må utlevere sitt liv.
Bare for å få den
hjelpen hun sårt trenger.
Men jeg er stolt av meg selv
Og hva jeg får til.
Og jeg er stolt av mine barn.
De har lært, at det unormale,
Kan være NORMALT.
Men jeg er FLAU!!
Over samfunnet som bygges,
skapes og vokser.
For der er jeg langt fra NORMAL.
Av Lena Bjelland Pedersen