Mitt Liv før BPA

Her finner du første innlegg i en serie på 10 av våre følgere.

Denne er skrevet av Else Marie Knutsen og er spekket med gode råd for en vellykket tjeneste i egen regi.

Mitt Liv før BPA

Jeg vokste opp på en bondegård i Skoger og lærte tidlig å delta med gårdsarbeid, husstell og vedlikeholde maskiner.

Vi måtte stelle barndomshjemmet, fordi moren min hadde en muskelsykdom og måtte ha hjelp til alle praktiske oppgaver.

Jeg hadde etter hvert et aktivt liv med mann og barn og alt som hører med: dugnader, turer i skog og mark og fisketurer på fjellet. Ungene måtte jo følges opp med sine interesser og huset måtte vedlikeholdes. Jeg gjorde alt: pusset opp leiligheten til min svigerinne, reparerte klosettet til søstera mi og bilen min.

Men plutselig slo genene ut, jeg mistet gradvis krefter i bein og armer. Jeg som likte å hjelpe andre, måtte etter hvert be om hjelp til alle praktiske oppgaver, selv det å spise ble vanskelig.

Det var hardt med mange tunge stunder.

– Hvordan skulle jeg nå kunne leve et normalt liv?

Mitt Liv med BPA

Men en dag på Beitostølen fikk jeg høre om Uloba og Borgerstyrt Personlig assistanse. Det ble redningen.

Og Sande kommune anbefalte Uloba som arbeidsgiver, de mente de var best på BPA! Jeg begynte å bygge opp min egen assistent-ordning for 17 år siden. Jeg var den første som fikk BPA i Sande kommune. Med BPA kunne jeg selv være fører i livet mitt.

  • Nå kunne jeg selv bestemme
  • Hvem som skulle assistere meg,
  • Når jeg skulle ha assistanse,
  • Hvor assistansen skulle finne sted og
  • Hva jeg trengte assistanse til.

Jeg er jo selvfølgelig i stand til å bestemme over mitt eget liv, det er bein og armer som er lammet, hodet fungerer som det skal og jeg er den samme personen som jeg var tidligere, bare noen erfaringer rikere.

Jeg har teknisk/administrativ utdannelse og var bl.a. styrer i en barnehage i Sande, men jeg måtte begynne å jobbe med noe som jeg kunne bruke hodet til, da det praktiske var helt umulig etter hvert. Det er heldigvis sånn at når en dør lukker seg, åpner det seg en ny.

Forming av samfunnet

Jeg har brent og brenner fortsatt for å få et bedre tilrettelagt samfunn for alle som ikke er helt A4, derfor ble jeg med i Kommunalt råd for funksjonshemmede, og politikk med plass i kommunestyret.

Jeg har sittet en periode som sekretær i foreningen for muskelsyke og som styremedlem i Borettslaget da fikk jeg mye betydningsfullt å jobbe med.

Takket BPA kunne jeg delta på kurs, være med på møter og leve et sosialt liv på lik linje med andre. Det hadde ikke vært mulig om ikke ekstrautgiftene ble dekket fordi jeg må ha med assistenter!

For selv om jeg har en funksjonsnedsettelse skal jeg være mor, mormor, venn. nabo og kjæreste. Da må jeg kunne reise til 60 årslag til min venninne på Vestlandet, på seminar i Kongsberg og delta i min datters bryllup i Italia.

Og det skulle vel bare mangle!

Jeg ble spurt på et ansvarsgruppemøte en gang hva jeg mente assistentene skulle gjøre, jeg svarte: det jeg ikke selv er i stand til å utføre pga. min funksjonsnedsettelse, det er jo derfor jeg trenger assistenter.

Det er en stor sorgprosess å minste funksjoner, men det er mye verre hvis man blir fratatt muligheten til å bestemme over sitt eget liv!

Forholdet til kommunen er godt

Sande kommune har etter hvert blitt veldig gode på BPA!

Jeg har i løpet av disse årene bygget opp en god bpa-ordning . Jeg har 10 personlige assistenter, jeg kaller de kremdamene mine.

Jeg har deltatt på en del kurs i regi av RO og gode arbeidsleder kurs arrangert av min leverandør Uloba. Det er trygt og godt å vite at ansatte i Uloba har jobbet med Borgerstyrt Personlig Assistanse i 25 år, og jobber etter likemannsprinsippet.

De jobber ikke bare som arbeidsgiver, men også politisk for å få et samfunn som passer alle! Våre rådgivere har også nedsatt funksjonevne . Det er jo sånn at den vet best hvor skoen trykker som har den på!

Jeg har mange venner som er i jobb takket være BPA.

Mitt livs beste BPA-tips

Jeg bruker god tid på ansettelses-prosessen, det er viktig å finne de rette personene, kjemien må stemme! Det er en ting til som er kanskje aller viktigst, har personen god arbeidsmoral eller har vedkommende stort fravær?

Jeg har personalmøte ca. hver annen mnd. Hvor vi har forskjellige temaer og gjennomgang av arbeidsplanen for de neste ukene. Vi har vært igjennom HMS, arbeidstider, rutiner og mye, mye mer,

Jeg tror det er viktig at assistentene blir kjent med hverandre, de vikarierer jo for hverandre og bytter noen ganger økter når det er behov for det. Jeg arrangerer også sosiale sammenkomster til jul og før sommerferien.

Jeg lager arbeidsplaner for 12 uker om gangen etter å ha konferert med mine personlige assistenter om det er dager eller tidspunkt som ikke passer. Så kan de selvfølgelig bytte, dersom det er behov for det. Jeg ordner med sykefravær, får tak i en annen assistent som kan vikariere.

Jeg har en perm hvor assistentene kan lese om dagsruiner og hvordan jeg vil ha det i forhold til måltider, reiser, besøk i hjemmet osv. Og en ukeplan over hva som skal gjøres er også en grei veileder.

Jeg setter alltid opp en reiseavtale før jeg drar av gårde med en assistent, enten jeg skal på weekend-tur til Bergen eller 14 dager på helsereise til Spania. Skriftlighet er viktig.

Jeg passer på at jeg sparer litt timer så jeg ikke bruker mer enn jeg har fått innvilget. Og selvfølgelig må jeg følge arbeidsmiljøloven.

Assistentene må være forsikret for både innenlands og utenlands.

I tillegg fyller jeg ut skjema for hver måned så kommunen får se fraværsprotokoll.

HMS-skjemaer må jeg og assistentene fylle ut også. Jeg må godkjenne timelister og setter opp ferieplaner.

 

Hva med vennskap i jobb?

Det er ikke lurt å bli nær venn med sine assistenter, men ha et godt arbeidsforhold. Det er viktig å bevare en profesjonell holdning og likevel ha en god tone. Man må alltid ha en balanse.

Og det må være fleksibilitet begge veier så assistentene kan bytte hvis de ønsker og jeg kan be assistenten være lenger på jobb eller komme seinere når det er behov for det.

Jeg har opplevd at det er fornuftig å være litt streng til å begynne med og heller slakke av litt etter hvert. Det er nesten som i et parforhold, man må gi og ta litt hele tiden i en assistentordning.

Jeg har assistanse 3 ganger pr. døgn, mine assistenter assisterer med det jeg selv hadde gjort om jeg ikke hadde nedsatt funksjonsevne:

husstell, matlaging, personlig stell, vedlikehold og vask av hjelpemidler, med mer

 

Fritt brukervalg er viktig!

Det krever mye arbeid å være arbeidsleder, men jeg ville aldri ha vært foruten Uloba og Brukerstyrt personlig assistanse. Klart vi må få velge leverandør, fritt brukervalg er viktig! Sa varaordførere her om dagen. Det er jo en selvfølge, vi er like forskjellige vi som har et assistansebehov som dere andre.

Men det er ikke sikkert BPA passer alle, men enhver må ha rett til å velge!

Sande kommune var en periode arbeidsgiver for min BPA-ordning, og selv om det ble ganske bra etter hvert, tror jeg både administrasjonen og flere med de synes at det er mest hensiktsmessig å la de som er gode på BPA ta den biten.

Ta kontakt om du også har en historie du vil dele her med oss, enten som arbeidsleder, BPA-søker, assistent, arbeidsgiver, rådgiver, politiker eller familiemedlem/venn.