Forfattet av: Anonym

For deg som lurer på om du vil bli støttekontakt eller jobbe i en BPA-ordning, og til deg som tildeler tjenester som BPA eller støttekontakt vil jeg si dette:

Det finnes flere fine sider ved å være støttekontakt. Noe er omvekslingen, fleksibiliteten og friheten. Om dere har en fast dag i uken eller dere avtaler treff fra gang til gang, så er det dere som fyller og former tiden dere har sammen.

Behovene kan være veldig ulike. For noen kan behovet bli dekket ved din blotte tilstedeværelse og bero lite på hva dere gjør sammen, mens andre kan ha et uttalt ønske om å gå på tur, konserter, café eller å delta på et kurs.

Den du støtter kan ha fått rett til støttekontakt pga av et permanent behov eller fordi den er i en forbigående sårbar situasjon i livet. Gjennom denne jobben bidrar du til at et menneske får noe det ikke ville fått til på egenhånd. Likevel er du som oppdragstaker lite sikret i jobb.

Lav inntekt

Haken for deg som støttekontakt er hvis du er avhengig av inntekten alene. Det er vanlig at kommunen gir deg en arbeidsavtale der du er oppdragstaker og det betyr at du har flere plikter enn rettigheter; avbestilles møtet deres i god tid av bolig/forelder/hovedpersonen får du ikke betalt for de avtalte timene.

Avlyser du selv, må du finne en ny tid for samvær og er du selv eller barnet ditt sykt får du heller ikke betalt. Ferie har du rett til, men ingen feriepenger. Det blir av mindre betydning at arbeidsavtalen skrives for to år av gangen.

Mistillit og kontroll

Du leverer timeliste til støttekontakt-ansvarlig hver måned. Hvordan ville du oppleve en kontrollrutine som innebærer at timelisten din skal bli liggende på jobb og du må få underskrift hver gang du jobber i stedet for en gang på slutten av måneden, slik andre ansatte har det?

Det innebærer mer administrativt arbeid og oppleves som manglende tillit, selv om det vil løse personalets eventuelle usikkerhet i forhold til korrekt oppførte timer…

Tilfeldig informasjon og samarbeid

I jobben min som støttekontakt hender det at jeg får informasjon av personalet på boligen der jeg møter den jeg er støttekontakt for. De forteller hvordan andre støttekontakter jobber og hvordan de oppfatter jobben, men slik informasjon er rent tilfeldig, siden vi som oppdragstakere aldri blir invitert på personalmøter eller annet der vi kan utveksle tanker og erfaringer.

Jeg vet ikke hvem mine kollegaer er.

Det jeg blir fortalt er at det generelt er mangel på støttekontakter i kommunene, og det er kanskje ikke så rart med tanke på situasjonen vår.  De som har fått et vedtak om bevilgning av støttekontakt vil dessverre da ikke alltid få mulighet til å leve et godt og aktivt liv. Det er vanlig med stor utskiftning og på min aktuelle arbeidsplass vurderer noen nå igjen å trekke seg av prinsipp.

 

BPA

Siden jeg også har en deltidsstilling som personlig assistent i en brukerstyrt ordning (BPA) tar jeg meg i å sammenligne arbeidsforholdene på disse to arbeidsplassene. Som BPA-ansatt i en annen kommune har jeg kolleger som jeg møter et par ganger i halvåret på personalmøter der vi drøfter ulike sider ved vårt arbeid sammen med vår koordinator. Dessuten er ordninga brukerstyrt og jeg får opplæring av arbeidslederen min (tjenestemottaker).

Vi inviteres stadig vekk til å ta relevante kurs.

Arbeidsavtalen som personlig assistent (BPA) sikrer at vi har samme arbeidsvilkår som en vikar, fram til eventuell fast ansettelse etter 4 år med halvårs-avtaler.

Feriepenger og ferie

Det betyr at jeg får feriepenger og betalt for alle avtalte vakter selv om jeg ikke kan jobbe hvis jeg selv eller mitt barn skulle bli sykt. Det betyr mye for meg som arbeidstaker.

Til deg som tildeler tjenester: Støttekontakt-funksjonen er innbakt i BPA-oppdraget mitt her.  Og personen jeg jobber for har fått mulighet til å samle flere timer i en større brukerstyrt organisering, framfor å ha litt støttekontakt, noe hjemmebasert hjelp og så videre. Det gir mer mening og trygghet for både personen jeg jobber for og for meg.

Det forundrer meg at kommuner velger ordningen med oppdragstakere som ser ut til å føre til at aktuelle mennesker unnlater å ta jobben, ustabil bemanning og dårligere trivsel for de som av ulike grunner likevel velger den. Min oppfordring til kommunen er å ta ansvar for arbeiderne sine. Det lønner seg på sikt.

Anonym innsender til BPA-skolen