Skulle ønske livet mitt
– var som et tog
Et tog som gikk på skinner!
Vanlige skinner.
Når skinnene ble ødelagt
Eller toget sporet av
kunne fagfolk ha reparert!
Sveiset skinnene.
Og løftet toget på plass
Toget
Kunne da
fortsatt som før.
Jeg skulle ønske
livet mitt gikk på skinner
Tenk for en glede!
Når toget sporet av
Kunne jeg valgt å byttet spor!
– og fortsatt helt som før.
DA
hadde jeg kommet på ukjente plasser,
men hadde det gjort noe
– når livet gikk på «skinner»?
Tenk for en glede
Tenk for en opplevelse
Å få se nye plasser,
treffe nye mennesker
Og ta hverdagen som den kommer.
Toget mitt
går ikke på skinner.
Ingen «sveiser»
ville klare å fikse skinnene mine.
Og jeg kan heller ikke velge å bytte
til et annet spor!
Så toget jeg har, må jeg stå i.
Og det, stort sett på samme stasjon.
For mitt tog eller mitt liv
– JA
Det går ikke på skinner.
Svært få
kjenner mine «skinner».
Og enda færre kjenner til «billetten»
jeg egentlig trenger
for å få toget igang.
Stort sett
Så trives jeg på stasjonen
og i toget
som bare står der!
Men jeg skulle ønske
at skinnene var blanke
og klare for nye eventyr.
Men jeg håper
at en dag opplever
jeg også blanke skinner.
Og muligheten til å trekke
nye vogner.
JA
Da vil barna mine
fått hver sin vogn.
Og jeg skal vise de hvor
solid min «billett» hadde vært.
Men enn så lenge
så står jeg her
uten blanke skinner.
Men jeg tøffer av sted
på de få –
skinnene jeg har.
Lena Bjelland Pedersen