Foreleseren min på NTNU pleide å si at dersom du blir gammel nok, så vil du få et assistansebehov, og du vil en eller annen gang i livet kunne få en nedsatt funksjonsevne. Om du blir gammel nok, blir du med andre ord funksjonshemmet.
En bølge av eldre skal skylle over landet. Gjør det noe med hvordan vi ser på eldre? Og deres rettigheter?
Mange får ikke BPA – gjør det noe med kamelene vi svelger på veien, for å sikre at flere får BPA? Om ikke alle kan få? Hvem lar vi stå tilbake uten rettigheter når vi presses til det? Må vi presses til det?
BPA-rettigheten har (fortsatt) en aldersgrense.
Reagerer du på at den er satt til 67 år? Eller trekker du på skuldrene? Ikke så farlig? 67 år – lenge til – for meg!
Regjeringa vil fjerne aldersgrensa de selv innførte for noen år tilbake, men riktignok bare for den som har BPA fra før av når de fyller 67 år. Resten av 67-åringene mister retten til å velge selv hvordan de vil organisere sine tjenester: i eget hjem, til egne tider, med selvvalgte folk. Gjennom brukerstyring. De er for gamle!
Jeg lytter derfor til Ed Sheeran for inspirasjon.
Ed Sheeran tenker nemlig høyt. Han synger
at han skal elske deg helt til du er 70!
Det er i alle fall 3 år mer enn regjeringa tør å love…
Med rett?
Jeg har ikke svaret, men går for Ed enn så lenge…
Og spør deg og meg selv:
Hvem syns du rettigheten bør være begrenset til? De som har fylt år, de som har et visst kjønn, de som har en spesiell tro, en kulturell bakgrunn, eller visse diagnoser?
Nei, der går grensa!!! Makan til forslag… Eller hva?
Hva er åpenbart urimelig og diskriminerende i dine øyne? Når skvetter du til? Når enkeltpersoner mister retten, eller når grupper settes opp mot hverandre?
Er det verre å diskriminere noen på bakgrunn av kjønn enn på bakgrunn av alder? Handler likestilling mer om å sikre at noen får delta i samfunnet som ung og arbeidslysten enn å sikre gode liv for alle?
Helse- og omsorgstjenesteloven gir egentlig alle lik rett til BPA, mens rettigheten stiller noen foran i køen. Er det dit vi ville da det ble ropt om menneskerettigheter?
MENNESKE…Rett…ig…het..er…heter det det? Ja!
Menneskerettighet! Menneske – ikke yngrerettigheter.
Hva med å vri fokus vekk fra en feilslått rettighetskamp og over i troen på samskaping av like muligheter og gode liv for alle. Som gagner – ja nettopp, alle. Hele livet. En for alle og alle for en.
BPA er ikke et behov eller en egenskap du mister med alderen. BPA er muligheter, det er et verktøy, det er et middel mot et mål, fokus på verdighet og helhetlige liv.
BPA er inspirasjon. BPA er jo egentlig mulig for alle.
Enn så lenge synger jeg med Ed og ønsker god ny uke og et godt liv – til alle over og under 67 år…
«When your legs don’t work like they used to before
And I can’t sweep you off of your feet
Will your mouth still remember the taste of my love
Will your eyes still smile from your cheeks
And darling I will be loving you ’til we’re 70…