Selv om veien til jobb ble 13 ganger så lang, var Hulda aldri i tvil: BPA-jobben hos Andrine var for god til å gi slipp på.
Alle burde forsøke å jobbe som BPA
Hva gjør at en personlig assistent blir i jobb og gjør en god jobb over tid? Hva skaper bærekraftige BPA-ordninger? I Drammen kommune har vi møtt to mennesker som virkelig fant tonen som arbeidsleder og assistent.
Hulda Lande hadde 3 minutters gangavstand til jobben som brukerstyrt personlig assistent. Da arbeidsleder Andrine Stenseth flyttet fra Holmestrand til Drammen tidligere i år, ble arbeidsreisen tretten ganger så lang. Likevel ble Hulda og to andre assistenter «med på flyttelasset», og fortsatt jobber de i samme BPA-ordning.
– For meg var det en «no-brainer» å bli med, slår Hulda fast.
Assistenten hadde tidligere vært langtidssykemeldt. Hun ble så med på et tiltak hos Nav-partner Fønix. Rådgiveren i Holmestrand kommune mente at Hulda kunne passe godt inn i BPA-ordningen til Andrine.
– Jeg digga jo Hulda fra første ord, forteller Andrine i dag.
Duoens første møte fant sted hjemme hos arbeidslederen. Det var en kort visitt, og en veileder fra Fønix deltok også.
– Hun virket som en kul person og la igjen et godt inntrykk.
Tillit gjennom åpenhet
Andrine så at Hulda ville i jobb og var motivert til å prøve ut hvilken stillingsprosent som passet for assistenten. Andrine har et større team med ansatte og har mulighet til å skape fleksible løsninger.
– Jeg var åpen om at jeg trengte forutsigbarhet fra start, forteller Hulda.
Det tilpasset Andrine seg raskt. Hun sendte for eksempel meldinger dagen før dersom de skulle noe prekært på jobb.
– Jeg stoler på deg. Du skulle aldri sette meg i situasjoner jeg ikke klarer, sier Hulda til Andrine.
Verdifull arbeidsro
Mange av oss lever i troen om at «min verdi handler om hvor mye jeg klarer å yte.» For å ha en verdi, blir det viktig alltid å utføre noe på jobb. Men så lærer man ofte i en BPA-jobb at det har verdi også når man «bare» er tilgjengelig og venter mellom arbeidsoppgavene.
– Jeg har hatt «good girl-syndrom» og lært mye av denne jobben. Alle burde forsøke å være brukerstyrt personlig assistent, mener Hulda.
Andrine har lederansvaret og kan disponere arbeidsdagen slik hun mener er best. Dersom de gjennom dagen har gjort en hel masse aktiviteter, kan Andrine velge og roe ned før kveldsvakten kommer.
Da har Hulda måttet lære å se at oppvasken står og venter til neste assistent kommer på jobb. I stedet skal hun sette pris på pusterommet. Det har vært en innlæring, enes de om.
– Jeg har måttet senke skuldrene og innse at det er ikke mitt ansvar at ditt liv…
– At mitt liv går rundt, sier Andrine og fullfører Huldas setning. Begge smiler.
Å finne de riktige menneskene til et BPA-team er viktig. Andrine oppfordrer kommunene til i enda større grad å åpne for å lete etter gode kandidater hos for eksempel Fønix.
En BPA-stilling behøver nemlig ikke å være hundre prosent. Det er heller ikke et krav at man er helt frisk og rask eller null prosent syk. Man kan arbeide seg til en prosent man klarer å stå i.
– Det er viktigere å finne de rette menneskene, sier Andrine.
Fønix er en virksomhet som hjelper mennesker ut i jobb, utdanning og tilrettelagt arbeidsplass. De tilbyr også opplæring, sykefraværsarbeid og tilrettelegging for bedrifter, NAV og privatpersoner.