Du som jobber i kommunens ledelse og administrasjon bør kjenne til BPA-ordningen. Enten du jobber som saksbehandler eller i møte med innbyggerne på et servicekontor, har du en viktig rolle. Du kan informere, veilede, henvise, lytte og bidra til å skape gode muligheter for BPA lokalt.

Hva er BPA?

BPA står for brukerstyrt/borgerstyrt personlig assistanse og er skapt av funksjonshemmede for funksjonshemmede.

*

Med BPA går man ut av en passiv mottakerrolle, inn i en aktiv lederrolle i eget liv, med mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre.

*

BPA omtales som et likestillingsverktøy.

*

BPA-ordningen er vurdert som en svært vellykka ordning.

*

Forståelsen for BPA spriker her til lands og flere rapporter viser at BPA ikke fungerer helt etter intensjonen.

*

Et utvalg jobber med å foreslå forbedringer i ordningen, og ventes å levere sin utredning innen 1. juni 2021.

BPA-skolen

Veiledning:

– Kommunalt selvstyre med ansvar!

Helse- og omsorgstjenesteloven forplikter kommunen til å ha BPA som et tilbud til innbyggere med assistansebehov, og med dette følger ansvar. Hvis BPA skal være et reelt tilbud med gode vilkår for drift, bør BPA ligge på flere bord enn saksbehandlers. Det bør implementeres en grunnleggende forståelse for hva BPA er, hvor det kommer fra (Les mer om Independent Living-bevegelsen her), hvilke muligheter og hindringer som finnes og hva kommunen vil og kan få til selv eller i samarbeid med leverandørene. Mer om dette finner du på ressurssiden om søknader.

Politisk ledelse bør vite hva slags styringsrett de har til å ta lokale veivalg – og ikke minst åpne for dialog med representanter for personer som har behov for BPA når det lages lokale rammer!

Fire bilder viser ulike mennesker i ulike livssituasjoner.
Kommunen: lokal forvalter av menneskerettigheter

Kjennskap til CRPD og BPA

FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er ratifisert av Norge (2013), hvilket forplikter kommunen til å sikre disse rettighetene lokalt. Dette handler om å tilrettelegge for at alle kan delta i det offentlige rom, at funksjonshemmede har tilgang på personlig assistanse, helsetjenester og kan ta del i skole, utdanning og arbeidsliv, for å nevne noe. Kommunen bør sette seg inn i interesseorganisasjonenes arbeid med å utvikle BPA som et likestillingsverktøy før det besluttes lokale føringer for BPA-drift. Se f.eks. NHF og FFO.

Lokalt selvstyre + medvirkning = sant

Hva kan kommunen beslutte om BPA lokalt?

Kommunen skal informere om søkernes rettigheter

Kommunens saksbehandlere skal ivareta informasjonsplikten og veiledningsplikten til innbyggerne om deres rettigheter vedrørende BPA. Her følges forvaltningsloven, bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven og særvilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven. Mer om dette finner du her.

  • Forsvarlighetskravet i BPA-ordningen

BPA er en alternativ måte å organisere personlig assistanse på. Kommunen kan ikke organisere seg vekk fra forsvarlighetskravet når det gjelder drift av BPA. Derfor begynner en god BPA-ordning med å avklare hva som skal være ledet av arbeidsleder (jf. opplæring til assistentene) og hva som eventuelt skal gis av kurs, opplæring og veiledning fra helsepersonell (fastlege, sykehus ol.). Forsvarligheten må ivaretas uansett om det er 1 eller 1000 BPA-ordninger i kommunen og uavhengig av om kommunen drifter BPA selv eller gjennom en privat leverandør. Dette skal vi se nærmere på i det følgende.

  • Drift av BPA og forsvarlighet

Dermed er det en del veivalg som bør og kan tas når BPA skal forvaltes og driftes lokalt. Nedenfor viser vi noen av veivalgene kommunens ledelse bør ta stilling til gjennom å etablere lokale rammebetingelser, der medvirkning fra innbyggerne bør veie tungt.

Fritt brukervalg

Vi vet at mange av de som har BPA ønsker fritt brukervalg, samtidig som andre trives med kommunen som arbeidsgiver. Frihet til å velge er uansett et viktig premiss for å få BPA til å fungere etter intensjonen, skal vi lytte til interesseorganisasjonene.

Arbeidsgivermodell

I Norge finnes tre BPA-arbeidsgivermodeller å velge blant.

Tre bokser med tekst:
Modell 1: Kommunen
Modell 2: Leverandør
Modell 3: Arbeidsleders eget selskap
BPA-ordningens tre arbeidsgivermodeller
Kommunens selvstyre

Når det gjelder frihet til å velge av arbeidsgivermodell i egen BPA-ordning, er det forskjeller mellom kommunene hva man i praksis får velge i. Kommunens selvstyre innebærer at det er opp til kommunen å beslutte om det skal åpnes for leverandører eller om kommunen selv vil drifte sine tjenester. Dette gjelder BPA så vel som andre tjenester i kommunen.

Dette ansvaret er viktig å ta stilling til, særlig fordi mange ønsker valgfrihet. Kommunen bør, i samråd med innbyggerne, ta stilling til punktene nedenfor, slik at kommunen sikrer medvirkning, demokrati og forsvarlig drift av BPA:

  1. om det skal åpnes for fritt brukervalg eller godkjenning av et knippe utvalgte leverandører lokalt.
  2. Eventuelt om det kun skal være kommunal drift av BPA sammen med den enkelte arbeidsleder.
  3. Om det skal være mulig for arbeidsleder å starte eget selskap for å bli egen arbeidsgiver for sine personlige assistenter. (Dette er uvanlig i norsk sammenheng, men vanlig i f.eks. Finland og Storbritannia).

Når disse veivalg er tatt i den enkelte kommune, skal det gis informasjon og veiledning om valgmulighetene hver enkelt søker har lokalt.

Samme krav til kommune og leverandør

Kommunens politiske ledelse bør kjenne til hva som kreves for å drifte BPA-ordningen lokalt, for å beslutte vilkår for daglig drift som igjen sikrer forsvarlige tjenester og arbeidsvilkår for assistentene. Et tankekors verdt å stoppe ved, er at flere kommuner krever av leverandører som skal søke konsesjon i kommunen, at de kan vise til flere års erfaring med å drifte BPA, mens dette kravet ikke stilles til kommunen som selv forvalter og drifter BPA.

Målet bør være å dele erfaringer og sikre kompetanse i alle ledd gjennom samspill i BPA-bransjen.

BPA-skolen

Politisk ledelse

Den politiske ledelse skal ta stilling til hvordan kommunen kan sikre forsvarlig drift av BPA enten uavhengig av arbeidsgivermodell. Kommunen bør stille krav til egen organisasjon på lik linje som til leverandører som skal drifte BPA. I en slik prosess vil kommunen enklere få oversikt over om det er forsvarlig å drifte BPA i kommunen eller om dette bør settes ut til leverandør.

Sjekkliste: kommunen bør ta stilling til

  • om kommunen selv har ressurser og personell nok til å ivareta en arbeidsgiverfunksjon lokalt?
  • skal kommunen f.eks. ha egne medarbeidersamtaler med de ansatte eller skal dette være et ansvar delegert til arbeidsleder, så vil dette kreve ulik grad av tid, ressurser og samarbeid.
  • hvordan skal kommunen sikre at arbeidsleder kan rapportere om behov for mer opplæring, veiledning, støtte i daglig drift?
  • har kommunen nok kompetanse om drift av BPA – hvordan sikres dette?
  • har kommunen de nødvendige verktøy (gjerne digitale) som skal til for at arbeidsleder kan rekruttere, lære opp, tilby ansettelseskontrakt, stillingsbeskrivelser, lage arbeidsplaner/legge turnus, føre timelister, følge opp sykemeldte og interkontrollsystem?
  • har kommunen systemer for å følge opp hver enkelt arbeidsleders opplæring og veiledning i etablering og drift av egen BPA-ordning?
  • Har kommunen samspill med forvaltningen som tildeler BPA?
  • har kommunen mulighet til å starte et nettverk blant lokale arbeidsledere som kan virke som likepersoner for hverandre – frivillig?
  • Er det avklart hvorvidt kommunen vil dekke utgifter som følger med når en arbeidsleder ansetter assistenter i eget hjem og utenfor hjemmet
  • Kommunen bør avklare hva som skal dekkes og hva arbeidsleder må bekoste selv. Her er det viktig at arbeidsgiver ikke forskjellsbehandler BPA-ansatte fra øvrige ansatte i kommunen.
  • Avklaringer i form av pris og kvalitet er vanlig når man setter ut tjenester til private aktører. Dette bør dessuten også avklares overfor kommunal drift av BPA slik at det ikke blir store forskjeller mellom BPA-ordningene.

Forsvarlighetens pris og kvalitet

En såkalt vekting av kvalitet og pris vil kunne påvirkes av kommunens vilje og evne til å sikre forsvarlig drift av BPA. Denne er det ikke mulig å organisere seg vekk fra enten man er arbeidsgiver selv eller samarbeider med leverandør.

Forsvarligheten er en lovstandard som kan endres i takt med tiden. Nettopp fordi BPA er en annen måte å drifte tjenestene på, hvor bruker går over i en aktiv lederrolle (alene eller sammen med en medarbeidsleder), må en tenke nytt omkring ansvarsfordeling, opplæring, dokumentasjon og samarbeid.

Kvalitet på helsehjelp og personlig assistanse

Forsvarligheten i BPA sikres ved at brukerstyring gjør oppgavene personlig tilpasset med god kvalitet. Samtidig som saksbehandler i kommunen skal avklare med arbeidsleder hvorvidt eventuelle helsetjenester skal «bakes inn» i BPA-ordningen. Et eksempel på helsehjelp kan være medisinsk behandling, rehabiliteringstiltak eller andre oppgaver som vil kreve helsefaglig kompetanse hos utfører av oppgavene – assistentene.

Bemanning og brukerstyring

Da må det avtales hvem som skal sikre forsvarligheten. Avklar hvem som kan gi nødvendig og tilstrekkelig opplæring og hvordan oppgavene skal dokumenteres. Sikre brukerstyring gjennom dialog og enighet med arbeidsleder. Dersom enkelte helsetjenester skal være en del av BPA-ordningen, sikrer kommunen at både arbeidsleder og assistent læres opp av helsepersonell i de konkrete oppgaver. Vurder om evt. nærstående og hovedpersonen selv har egne erfaringer som bør være med i opplæringen? Mange er ekspert på egen helse av åpenbare grunner. Hvem kjenner prosedyrene og behovet best? Hvordan kombinere egenerfaring og faglighet slik at tjenestene blir trygge, gode og individuelt tilpasset?

Ofte er såkalt taus kunnskap hos hovedpersonen selv, det essensielle.

BPA-skolen

Selv om BPA er en del av helse- og omsorgstjenesteloven og assistenter dermed blir underlagt plikter i helsepersonelloven, er de i utgangspunktet utførere av personlig assistanse – som ikke er helsehjelp. Det trengs ingen formell autorisasjon som helsepersonell for å jobbe i en BPA-ordning. Det er arbeidsleder som i prinsippet vet best hvordan oppgavene skal utføres.

Bilde av skogsvei med tekst som leses opp i avspillingen.

Opplæring og dokumentasjon

BPA er dermed også unntatt dokumentasjonsplikten, men kommunen må vurdere med arbeidsleder i hvert tilfelle der enkelte av oppgavene som skal utføres er å anse som helsetjenester og hvordan det da skal sikres forsvarlighet. Dette kan sikres f.eks. ved å rekruttere autorisert helsepersonell inn i BPA-ordningen, eller i form av nødvendig opplæring til arbeidsleder og assistenter fra autorisert helsepersonell/fastlege nevnt over. Kommunen bør ha rutiner på plass helt inn i saksbehandlingsprosessen som handler om å finne sammen med søkeren om hvordan tjenestene skal defineres. Hva er helsetjeneste og hva vil arbeidsleder selv ta ansvar for?

a) Brukerstyring og arbeidsledelse må ikke bli en sovepute for kommunen – der man slipper løs alle tjenester til en fersk leder uten avklaringer. «Vær så god, gjør som du vil?» Det er derimot viktig med åpen dialog og avklaringer der både arbeidsleder og kommunen blir trygge og enige om at BPA-ordningen vil bli forsvarlig og god!

b) Helsetjenester må heller ikke bli brukt mot tiltroen til at folk kan ta ansvar i eget liv. Dette er en spennende balansegang som krever et erfarent blikk hos både saksbehandler og kommunens aktører som er med på å skape en kultur for tildeling og tiltro til folk i kommunen.

Rapportering

I og med at BPA som hovedregel er unntatt dokumentasjonsplikt, er det viktig at kommunen gir arbeidsleder tiltro til å mestre oppgaven som leder, uten å slippe BPA-ordningen helt ut av synet.

(Skulle det være enkelte helsetjenester i BPA-ordningen så vil det foreligge en dokumentasjonsplikt på disse oppgaver)

Ved å gi arbeidsleder mulighet til å rapportere tilbake til sin arbeidsgiver en gang i året, om hva som fungerer og hva som kan bli bedre i tjenestene, ledelsen og samarbeidet, vil kommunen redusere risikoen for feil og samtidig øke sannsynligheten for at arbeidsleder lykkes med BPA.

BPA-skolens rapporteringsskjema mellom arbeidsleder og kommunen:

Risikoanalyse og tiltak fra arbeidsgiver

I enhver BPA-ordning bør det gjennomføres risikoanalyse for både tjenestens kvalitet og ansattes arbeidsvilkår. I en BPA-ordning hvor arbeidsleder rapporterer tilbake til arbeidsgiver om kvalitet, opplæring, rutiner, trivelstiltak osv., blir det også mulig å anse dette som et tiltak for at arbeidsleder opplever reell styring med mulighet for forbedringer etter behov.

Ansatte skal ha trygge arbeidsvilkår

Arbeidsvilkår sikrer gode arbeidsvilkår for assistentene, først og fremst ved å ivareta arbeidsleders mulighet til å være en god leder. I tillegg skal den ansatte ha en meningsfull jobb, medvirkningsrett, nødvendig opplæring i plikter, rettigheter og muligheter til å tilegne seg nødvendige ferdigheter for å utføre oppgavene.

Det er ikke meningen at brukerstyring skal bli brukt som sovepute eller pressmiddel mot en som tar på seg ansvar som leder av egne assistenter, heller. Dessverre har BPA-skolen blitt vitne til at enkelte kommuner har glemt sitt overordnede ansvar og latt være å følge opp varsler fra både arbeidsleder om sine ansatte, og/eller omvendt. Skal kommunen være arbeidsgiver må det være et godt apparat som stiller opp med rådgivning, prosedyrer ved konflikter og tilbud om verneombud, tillitsvalgte og bedriftshelsetjeneste. BPA-skolen anbefaler at lokale tillitsvalgte og verneombud kurses i BPA-ordningen.

Kontrakter

I tillegg til et enkeltvedtak som følger personen som har fått tildelt BPA fra kommunen, finnes det flere eksempler på kontrakter som kan tegnes i BPA-sammenheng:

  • Avtale mellom kommunen og arbeidsleder (i tillegg til enkeltvedtaket)
  • Avtale som spesifiserer forholdet mellom vedtakseier og medarbeidsleder
  • Avtale mellom kommune, leverandør og arbeidsleder (norsk standard)
  • Arbeidsavtale
  • Avtaler om taushetsplikt

a) Avtale mellom kommunen og arbeidsleder

F.eks. bør det tas stilling til hvilke kontrakter som benyttes mellom arbeidsleder og kommunen i tillegg til enkeltvedtaket om BPA.

aa) Avtale som spesifiserer forholdet mellom vedtakseier og medarbeidsleder

I de BPA-ordningene hvor vedtakseier (personen som har BPA) ikke er den samme som fungerer som arbeidsleder, kan det være vel så viktig å supplere kontrakten med en ny avtale. En avtale som skal avklare hvem som har ansvar for hva i BPA-driften. Dette fordi det er store variasjoner i BPA-ordningene rundt om kring. Og skal man ivareta både selvbestemmelse, brukerstyring, arbeidsplanlegging, personalpolitikk og samarbeid med arbeidsgiver, kan det være viktig å plassere ansvar på riktig nivå. Da vil også brukerstyringen ivaretas og muligheten for at den som ikke leder selv også får en sjans til å utvikle ferdigheter og ta mer ansvar på sikt (dersom det er mulig).

Slike avtaler mener BPA-skolen er viktig også fordi det avklarer en felles forventning til rollene, samspillet og ansvaret hos både kommunen, arbeidsgiver og arbeidsleder. Det kan dessuten sikre at de ansatte får en klarere forståelse for hvem de skal forholde seg til i ulike spørsmål de måtte ha i sin jobb. Alt fra timelisteføringer, lønn, ferieplanlegging, utførelse av oppgaver i det daglige, kontaktpunkt, sykemelding, egenmelding osv. Det er særs viktig for trivsel og trygghet i jobb, at du vet hvordan du skal gå fram for å være lojal og oppbyggende i din kommunikasjon.

Som et hjelpemiddel i en slik prosess anbefaler vi kommunen å tilby bruk av vårt gratis verktøy www.snakkombpa.no som har en egen test for den som trenger en medarbeidsleder. Dette kan dere bruke for å kartlegge lederrollen.

b) Trepartssamarbeid

Når kommunens ledelse har vedtatt å åpne for private leverandører i BPA-markedet lokalt, vil det være fornuftig å bruke norsk standard kontrakt og blanketter for avtaler mellom partene. Norsk standard har utarbeidet en kontrakt som kan benyttes i trepartssamarbeidet arbeidsgiver-kommune-arbeidsleder. NS 8435:2017 finner du her.

Evt. mellom kommunen og arbeidsleder dersom ikke leverandør er inne i bildet. Det bør også inngås dialog med assistentenes representanter i fagforeningene for å sikre gode arbeidskontrakter og -vilkår. Det er store variasjoner mellom kommunene når det kommer til f.eks. utgiftsdekning ved å ha ansatte i en BPA-ordning, krav til opplæring av arbeidsleder, avklaringer med hensyn til hva som er helsehjelp og hva som er personlig assistanse osv.

BPA-skolen gir gratis veiledning til alle kommuner som ønsker det. Bestill et møte i Teams ved å bruke skjemaet nedenfor. Vi ønsker å bidra til at flere kommuner blir gode på BPA. Mange av dere har allerede vist vei og gjort en kjempeinnsats i mange år. Det har vi også lært av ved å få delta i deres opplæringstilbud for assistenter og arbeidsledere lokalt.

Skjema:

c) Arbeidskontrakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver

Selv om det er arbeidsleder som selv intervjuer og rekrutterer sine personlige assistenter, blir assistenten formelt ansatt av arbeidsgiver.

Hvor synlig arbeidsgiver er i rekrutteringsprosessen varierer, men det er viktig å ha på plass avtaler og dokumenter som kreves i BPA:

Arbeidskontrakten skal være skriftlig og signert av partene.

I tillegg skal arbeidsleder utarbeide en stillingsbeskrivelse til hver ansatt. Dette er en ferskvare som kan endres med tiden og signeres av partene.

Arbeidsgiver skal innhente politiattest for assistenter i BPA-ordningene.

d) Taushetsplikten

Taushetserklæringen som følger med jobben som personlig assistent skal signeres før tiltredelse i jobb (prøvetid). Her bør det dessuten gis god opplæring i hva taushetsplikten innebærer, noe vi tilbyr i våre kurs i BPA-skolen. Kommunen, arbeidsgiver og assistent bør ha en felles forståelse for taushetsplikten – også i samarbeid med annet helsepersonell som er innom hos arbeidsleder i løpet av en arbeidsdag, og ved f.eks. akutt nødsituasjon, innleggelse på sykehus osv.

Vi oppfordrer alle arbeidsgivere å se nærmere på innholdet i taushetserklæringene som brukes i BPA-ordningene. Det er ikke sikkert at en standard avtale som brukes for helsepersonell i kommunen er like fruktbar å bruke i BPA-sammenheng, selv om hovedinnholdet vil være bærende.

Avtale om fritak fra taushetsplikten i gitte situasjoner

Selv om taushetsplikten er hovedregelen, så vil det være mulig for arbeidsleder og assistent å tegne en avtale som forteller i hvilke situasjoner assistenten er fritatt for sin taushetsplikt. Vi anbefaler at dette gjøres skriftlig og ikke muntlig – fordi det kan være vanskelig å bevise i ettertid om man ikke har gjort avtalen skriftlig.

BPA-skolen opplever at dette er vanlige problemstillinger i BPA. Vi ser at mange løser dette enten ved å ha en absolutt taushetsplikt eller ved at det gis fritak til f.eks. å fortelle ektefelle om jobben, eller å dele informasjon om at noen er tjenestemottaker hvis man møter bekjente på et kjøpesenter f.eks. Tillit mellom arbeidsleder/vedtakseier og assistent er svært viktig i BPA.

Åpenhet og avklaringer skjer som regel etter en viss tid i jobb, ikke med det første man tiltrer i jobben. Det er derfor viktig å presisere at unntak eller fritak fra taushetsplikten kun gjelder når arbeidslederen selv ønsker det, og at fritaket kun rekker så langt arbeidsleder gir rom for og at det kan trekkes tilbake når som helst – uten begrunnelse.

Taushetsplikt begge veier?

OBS! En arbeidsleder er ikke ansatt av kommunen eller en leverandør i sin rolle som arbeidsleder. På et vis er arbeidsleder kun en bruker med lederansvar – rent juridisk. Samtidig kan det være mulig å sikre avklaringer vedrørende forventninger til hva arbeidsleder må ivareta i daglig ledelse av en BPA-ordning gjennom kontraktene nevnt i punkt a-c.

Lenge har BPA-skolen vurdert det slik at arbeidsleder ikke har taushetsplikt overfor sine ansatte, men bør bruke sunn fornuft og respektere sine ansattes privatliv når det gjelder å dele informasjon videre til andre. Det er lite kjent for oss i BPA-skolen at arbeidsledere har forpliktet seg til å signere en lignende taushetserklæring vedrørende sine ansatte med kommunen. Likevel går det frem av Helsedirektoratets egen kurspakke for kommunene at arbeidsleder har taushetsplikt overfor sine ansatte! Dette er svært interessant og innebærer i så fall at kommunene og leverandørene bør ta dette på alvor og tilby kontraktsmaler for arbeidsleder.

Husk å søke tilskudd

Tidligere fylkesmannen = statsforvalter, har årlige tilskudd til kommunene, som blant annet kan benyttes til å dekke utgifter ved opplæring av personlige assistenter og arbeidsledere.

Enten kommunen gir opplæring selv, eller leier inn en kursleverandør som oss i BPA-skolen, vil midlene kunne dekke utgiftene.

Gi opplæring med tilskudd

a) Når leverandør er arbeidsgiver

De fleste leverandører som er arbeidsgiver på vegne av kommunen for BPA-ordningene har egne opplæringstilbud de er forpliktet til i i kontrakt med kommunen. Kommunen kan likevel søke tilskudd for å dekke utgifter som går med i betalingen som faktureres av leverandør til kommunen hvert kvartal. Det bør da dokumenteres at opplæring er gjennomført. Leverandørene kan dessuten også bestille kurs av BPA-skolen. I noen kommuner samarbeider kommunen med sine leverandører om å ha egne fagdager en gang i året på tvers av de ulike leverandørene. Det kan skape økt felles forståelse for gode vilkår og god kultur i BPA-ordningene.

b) Når kommunen selv er arbeidsgiver

(og når arbeidsleder starter et eget selskap for å ansette direkte) er det viktig at opplæring gis til arbeidsleder og ansatte. BPA-skolen er tilgjengelig for å bistå kommunene med å sikre at alle har kjennskap til plikter, rettigheter og muligheter med BPA-drift og samarbeid. Våre kurs gjennomføres derfor ofte lokalt med kommunen tilstede for å sikre at lokale føringer bakes inn i opplæringen. Med lokale føringer menes de punkter som står øverst på siden, som besluttes politisk.

Tilbud eller innkalling ved kurs?

Opplæring gis i hovedsak av arbeidsleder og eventuelt helsepersonell i enkelte oppgaver som skal løses i den enkelte BPA-ordning. Kommunen har et overordnet ansvar for å følge opp alle sine ansatte og arbeidsledere, slik at plikter og rettigheter så vel som forståelsen for hva BPA er ivaretas.

Det er viktig at kommunen tar stilling til om den vil kreve at ansatte og arbeidsledere deltar i opplæringen eller om dette skal være et frivillig tilbud.

Assistentene vil kunne kreve lønn for opplæring de er forpliktet til å delta i, mens en invitasjon til kurs og fagdager blir noe annet.

Vi i BPA-skolen er svært opptatt av at assistenter skal ha trygge, gode arbeidsvilkår og mener at det bare skulle mangle at man får lønn under opplæring. Både når det gjelder opplæringsperioden og prøvetiden hos arbeidsleder så vel som når man er disponibel for arbeidsgiver i form av å ta del i opplæring tilknyttet arbeidet man har tatt på seg. Vær også obs på at assistenter har rett til å ta seg fri fra jobber de har utenom BPA-yrket, for å delta i opplæring i assistentrollen.

Vi erfarer at det beste er å bestille kurs lokalt eller som nettkurs lokalt i kommunen. Der vil det være mulig å dele opp kursene etter roller med tilknyttede moduler. Se våre kurs her.

Det er nå et offentlig utvalg som ser på mulighetene for å forbedre BPA-ordningen. Deres offentlige utredning leveres sommeren, 2021.

Skriv gjerne til oss om du har erfaringer som du ønsker å dele om arbeidsgivers rolle. Send en e-post til hege@bpa-skolen.no

Spørsmål om BPA-søknadsprosessen

Se denne ressursen

Eksterne ressurser:

Helsedirektoratets opplæringshåndbok i BPA

Rundskriv om BPA:

Regelverk for saksbehandling av BPA, 2021:

Pasient- og brukerrettighesloven

Helse- og omsorgstjenesteloven

Forvaltningsloven

Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *