Ressursside for arbeidsledere

Om arbeidsledelse

Noen leder BPA-ordningen på egenhånd, mens andre har en medarbeidsleder. Du kan lese mer om medarbeidslederrollen lenger ned på siden.

• Med BPA får du mer frihet til å leve livet på egne premisser. Frihet til å sette egne mål og søke å oppnå disse. Frihet til å bo selvvalgt med de(n) du vil bo med. Frihet til å delta i samfunnet og bidra på den måten du vil. Frihet fra å spørre venner, familie og ukjente om assistanse til små og store oppgaver. Frihet til å leve et uavhengig liv der assistentene følger deg dit du vil.
• Med BPA har du ansvar for å sikre at du har den assistansen du trenger, der behovene dine blir dekket og at din personlige assistanse blir god. Du har også ansvar for at ansatte har meningsfulle oppgaver, trygge arbeidsforhold og medvirkning i jobb.

Hva kan du selv bestemme?

BPA er et likestillingsverktøy som gjør det mulig å leve livet på egne premisser og delta i samfunnet på lik linje med andre. BPA er et av flere virkemidler som gjør det mulig å sikre menneskerettighter (f.eks. nedfelt i konvensjonen CRPD).

«Hvem, hva, hvor, hvordan og når» er opp til deg!

Mer at noen kommuner er restriktive med tanke på feriereiser ut av kommunen/landet. Jobb- og studiereiser administreres av NAV, så kontakt de om det er aktuelt for deg.

Har du nok timer assistanse til å leve et fritt og selvstendig liv?

BPA-skolen

Verktøyet www.snakkomBPA.no er ment å gjøre søkere mer bevisste på hva slags og hvor mye assistanse som trengs for å få en optimal BPA-ordning og hva lederrollen innebærer av muligheter, samt hva du vil ha støtte til fra arbeidsgiver. Verktøyet kan også brukes av personer som har BPA fra før, f.eks. når vedtaket skal revurderes. (Det er en egen test for de som trenger en medarbeidsleder).

Mange har god nytte av opplæring og erfaringsutveksling med andre BPA-aktører

Arbeidsgiver kan gi deg støtte, verktøy og rådgivning i lederrollen.

På mange måter kan vi si at startstreken i en BPA-ordning skjer i kartleggingen av hva du skal ha assistanse til, og hvor mye assistanse du trenger. Dette får du vedtak om fra kommunen. Så kan BPA-ordningen settes  i gang. 

Noen går gjennom en klageprosess for å få så mange timer med assistanse som de mener at de trenger, andre er fornøyde. Uansett om du er enig i antallet timer eller ikke, må du ikke slippe helt taket i dette. Kommunen skal jevnlig vurdere om du fortsatt har mangelfull eller tilstrekkelig assistanse i din BPA. Du kan sammen med kommunen på en enkel måte som er beskrevet nedenfor analysere om du har nok assistansetimer.

GAP-analyse

En gap-analyse er enkelt og kan være legges ved i din rapport til kommunen når du har hatt BPA en stund og vedtaket skal revurderes. I tillegg kan du bruke dette verktøyet ved endring i dine behov, mål eller livssituasjon.

Gap-analyse er helt frivillig å bruke hvis det er til nytte!

Når du skal gjøre en gap-analyse bør du også vurdere hva som er grunnen til at du trenger mer eller mindre assistanse. Noen ganger trenger man assistanse til grunnleggende behov som å stå opp, kle på seg og spise. Andre ganger handler det om at foreldre til funksjonshemmede barn har særlig tyngende omsorgsarbeid og dette kan  da også tas med i barnets BPA-ordning.  få tilstrekkelig personlig bistand og tilrettelegging til fritidsaktiviteter. Du kan også søke om at BPA-assistenter er med i skolen, barnehagen eller SFO (det er ingen uttalt rettighet i dagens lovverk).

Hva skal du med assistansen?

Det kan være greit å forholde seg til behovene du vil dekke ut fra målene dine og de drømmene du har i ditt liv. Som mange sier, det er viktig å ha assistanse til å leve og ikke bare til å overleve.

Illustrasjon av Maslows behovspyramide

Behov, mål og drømmer…

Hva som motiverer vår atferd kan forklares med at vi søker å dekke våre grunnleggende menneskelige behov. I alle fall ifølge Abraham Maslow, som lagde en pyramide der de mest grunnleggende behovene er våre fysiologiske behov, mens de mer åndelige, selvrealiserende drømmene våre ligger øverst i hierarkiet.

Hva må til for at du skal ha nok assistanse til å dekke ditt behov for trygghet, sosialt liv, selvaktelse og selvrealisering?

BPA-skolen

«Likestilling i revers?» er tittelen på en medlemsundersøkelse gjennomført at Norges Handikapforbund i 2019. Der kom det frem at både barn og unge under 18 år og voksne har måttet sette til side oppgaver og gjøremål som dekker ulike sider av våre menneskelige behov, fordi de ikke har tilstrekkelig assistanse. Andre får nok timer, men ikke frihet til å bruke timene fritt i og utenfor kommune- og landegrenser, eller til alle døgnets tider.

Selvbestemmelse, mål og ledelse

Som arbeidsleder for egen BPA-ordning er det du som ivaretar din egen selvbestemmelse. Et middel til å sikre dette er å ha klare mål for hva du vil oppnå med assistansen. 

BPA handler om personlig assistanse, og det er opp til deg å sette målene for hva din assistanse skal handle om. Assistansen sikres gjennom din ledelse og opplæring til dine ansatte. Tenk derfor gjennom hva som er målet med de oppgavene dine assistenter skal utføre, hva er målet ditt med å ha BPA i det hele tatt og hva vil du oppnå med å ha en BPA-ordning?

Hva menes med et mål?

Er målettinger relevante for en person som skal kunne være fri til å bruke assistansen slik det passer i løpet av årets mange dager? Skal man ikke bare bruke assistansen til det som trengs – er det nødvendig å gjøre dette til noe som handler om måloppnåelse? 

Vi bruker begrepet mål med forsiktighet når vi snakker om å ha mål med assistansen. Det er ditt liv og du som skal ha frihet til å lede det på din måte. Noen mennesker er mer strukturerte, mens andre er mer impulsive. Uansett tror vi at det å lage noen mål er en fin øvelse for bevisstgjøring av dine muligheter til å ta styringen selv. 

Rehabilitering og mål

Noen ganger er det meningsfullt å konkretisere mål for en habiliterings- eller rehabiliteringsprosess. Andre ganger er det et like viktig mål å slippe å bruke tid på å skulle mestre oppgaver som en vet at assistenten kan utføre på halvparten av tiden! Det handler om å bruke livet på det som gir mening og samtidig ikke gjøre seg mer avhengig av andre enn nødvendig. 

Du velger selv hva som er riktig for deg og kan ta styringen ved å sette deg konkrete mål. Ofte har du også et samarbeid med fagpersoner som kan bistå deg i dine avgjørelser og lage opplegg som kan utføres i dagliglivet med dine assistenter.

Målene vi snakker om her er en bevisstgjøring av hva og hvorfor du vil gjøre som du gjør. Kanskje kan du gjennom å sette konkrete mål lettere forklare og veilede dine assistenter i deres oppgaver og roller?

Felles forståelse

Noen av målene for assistansen er allerede nevnt i enkeltvedtaket om BPA, og i daglig drift er det du som forvalter dette. Forhåpentligvis har du og saksbehandler vært enige om hva du trenger assistanse til og hvor mye assistanse du trenger. Eventuelt har du vært i en klageprosess eller vurderer å søke om flere timer? Kanskje er det omvendt – finner du ut at du har flere timer enn du trenger, så skal du rapportere om det. 

Om du ønsker, kan du ta en titt på vårt gratis testverktøy www.snakkombpa.no for å vurdere om du har riktig og nok assistanse i din BPA-ordning og snakke med kommunen om dette.

Hvordan du planlegger arbeidet til de ansatte kommer nedenfor, men først skal vi avklare litt om medarbeidslederrollen, for den som ikke skal lede BPA-ordningen helt på egenhånd. Om du selv er i tvil om du kan klare alt alene, så skal du vite at du har rett til opplæring og at arbeidsgiver skal bistå deg med veiledning og verktøy til daglig ledelse. Det er mange private leverandører som kan sette deg i kontakt med erfarne arbeidsledere og de fleste har også rådgivere du kan støtte deg på. Lykke til!

Medarbeidsleder

Jobbintervjuet

Som medarbeidsleder bistår du en nærstående med å lede en BPA-ordning. 

BPA tildeles uavhengig av evne til å lede ordningen. BPA er et verktøy som er mulig å ta i bruk for alle som vil samle sine tjenester i én ordning – også når man trenger en medarbeidsleder. 

Vi vet at det finnes mange måter å løse rollefordelingen på, men anbefaler at dere gjør nettopp dette tidlig: avklarer roller ansvar og oppgaver mellom den som har assistansebehovet og medarbeidslederen. Det gjør det enklere for assistentene å forholde seg til hvem som er nærmeste leder, hva brukerstyringen innebærer og hva f.eks. andre familiemedlemmer har å si.

Hvor mye skal hovedpersonen selv styre og hva går assistansen ut på? Dette vil du som medarbeidsleder hjelpe til med å avklare.

Se dette rundskrivet om BPA fra 2005 for å lese mer om medarbeidslederrollen. 

Se dette rundskrivet om BPA fra 2015 for nærmere avklaringer i BPA-ordninger der det er vedtak om tvang og makt.

Hva slags medarbeidsleder er du?

Noen ganger er det slik at den som har BPA kan ta ledelsen i eget liv, men ønsker bistand med det rent administrative. Da kan det være greit å få denne støtten og veiledningen fra en medarbeidsleder.

Andre ganger er det sånn at den som har BPA har behov for faste ansatte som blir gode på å yte personlig assistanse. Da er det viktig at noe av opplæringen gis av en medarbeidsleder, som vanligvis er den som kjenner en best. 

I eksemplene nedenfor er alle karakterene fiktive for å illustrere variasjonene på hva medarbeidslederrollen kan innebære:

1. Ida på 9 år har stort utbytte av at far er medarbeidsleder og lærer opp assistentene sammen med henne. Ida skal ikke ha ansvar for personalledelse, Ida skal ha en god assistanse og vil med årene kunne ta mer av ledelsen selv. (Det er viktig å starte tidlig med fokus på selvbestemmelse og selvledelse, der barn og unge vet at det forventes noe av dem og at de kan vokse med mer ansvar.)
2. Kenneth på 32 år har lenge bodd i en såkalt bemannet bolig i kommunen, men nå har han fått mulighet til å ha en BPA-ordning i egen leilighet. Nå får han færre assistenter å forholde seg til. Kenneth trenger veiledning og opplæring i daglige gjøremål og ønsker at de ansatte forstår når de skal høre på ham og når de heller bør motivere ham til å gjøre sine planlagte aktiviteter. Kenneth er fornøyd med at broren, Simen, er medarbeidslederen hans. Simen kjenner Kenneth godt. Sammen kan de lage mål for hva Kenneth vil få til med assistansen og hvordan de ansatte skal forstå sine roller og ellers opptre i jobben. Simen kan veilede og gi opplæring sammen med Kenneth. Til daglig vil ikke Simen være til stede i ledelsen av arbeidet, noe som fører til at de vil bruke en god del tid på kommunikasjon og møter for å sikre at BPA-ordningen fungerer godt for alle involverte.
3. Olav på 56 år har også nytte av BPA, der kona Maria setter opp arbeidsplaner for de ansatte. Hun gir det meste av opplæringen og veiledningen til assistentene i starten, men Olav vil ta over dette når han har blitt kjent med de ansatte og de forstår ham bedre. Olav har nylig hatt et slag og kan ikke lenger kommunisere som før, men forstår alt som blir sagt og vet hva han vil ha assistanse til. Han vil trenge hjelpemidler, rehabilitering, tilrettelegging og assistanse. Med god opplæring vil de personlige assistentene være et viktig element i hverdagen slik at Olav kan være selvstendig og Maria kan fortsette å stå i jobb. I tillegg har fysioterapeut og helsepersonell fra kommunen vært med på å gi god opplæring i en del av oppgavene de ansatte skal yte i ordningene.

Det finnes et hav av ulike BPA-ordninger der ute og din BPA er en av dem! Dersom du ønsker å bli mer klar over hva slags oppgaver du skal ta ansvar for og hva slags opplæring du vil trenge i rollen din, anbefaler vi deg å ta en titt på testverktøyet www.snakkombpa.no som er gratis for alle.

Medarbeidsleder

Rammer for arbeidsplanlegging

Et BPA-vedtak er personlig og individuelt. Ingen ordning er lik. Og størrelsen på vedtaket kan derfor være svært forskjellig. I et vedtak på 25, 45 eller 105 timer i uka vil det naturligvis være svært ulike muligheter for å sette opp hensiktsmessige arbeidsplaner og stillingsbrøker. 

Noen har ansatt en fast assistent og kan ha en vikar eller to, mens andre har «heldøgns BPA-ordning». 

Innenfor vedtakets rammer kan du bruke timene fleksibelt i løpet av et år. 

BPA-skolen

Samtidig har du anledning til å vurdere hvor mange ansatte du ønsker å ansette og hvor store stillinger de skal ha. Dette kan du samarbeide med arbeidsgiver om å gjøre. Da vil du få hjelp til å legge en kabal der det er gode arbeidstidsordninger, trygg vikardekning og ta andre hensyn som trengs for at verken du eller de ansatte «går lei» av å jobbe for tett og for ofte. 

Arbeidsplan

Når du lager en arbeidsplan eller turnus, skal den godkjennes av arbeidsgiveren. Du kan for eksempel ikke planlegge bruk av overtid. Du bør også undersøke om dine ansatte er omfattet av tariffavtaler som gir dem rett til 2 timers betalt arbeid hvis de tilkalles for å jobbe f.eks. 1 time. F.eks. Fagforbundet en hovedavtale med KS som gir assistenter ansatt i kommunene retten til minimum 2 timer betalt arbeid. En lik regel finner vi i Fagforbundets overenskomst med NHO (arbeidsgiverorganisasjon). Dersom arbeidsgiver er organisert under NHO vil denne avtalen omfatte dine ansatte. 

Vi finner ikke reglen i tariffavtalen mellom Fagforbundet og Uloba eller Virke. Skriv til oss om du har informasjon om dette: hege@bpa-skolen.no 

Planlegging av arbeidet vil du bli god på med tiden. Det er lov å be om veiledning når dette er nytt.

Husk at de ansatte har rett til forutsigbarhet i jobben og skal få beskjed i god tid hvis du gjør endringer i arbeidsplanen. Det er en regel på minimum 14 dager varsel før arbeidsplanen endres. Det er viktig at dere planlegger ferieavvikling i god tid.

Årshjul

Dersom du bruker et årshjul (se i håndboken fra Helsedirektoratet) vil du kunne gi de ansatte og deg selv bedre oversikt over eventuelle perioder der det ikke trengs assistanse og perioder der det avtales andre arbeidstider, f.eks. ved helgeturer og feriereiser. 

Er det en ting BPA-skolen har lært i årene med å møte mange arbeidsledere og assistenter så er det at trivselen ofte er høy, men at pauser og «fri» også er med på å sikre trivsel hos begge parter!

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har på sine nettsider svar på det aller meste du skulle lure på hvis du har spørsmål om arbeidsmiljøloven, arbeidstidsordninger, hvordan du skal få godkjent en arbeidstidsordning utover normal arbeidstid og mye mer! Sjekk ut www.arbeidstilsynet.no – og husk å bruke arbeidsgiver som støttespiller!

Opplæring, kurs og veiledning

Hos BPA-skolen får du kurs og veiledning i rollen som arbeidsleder. Vi har også erfarne arbeidsledere vi samarbeider med som kan gi deg nyttige erfaringer å spille på gjennom likepersonsarbeid. I tillegg finnes det mange leverandører som drifter BPA-ordningen på vegne av kommunene, som gir god opplæring og rådgivning til arbeidslederne sine. Kommunene har egne rådgivere når de er arbeidsgivere for BPA-ordningene og leier ofte inn BPA-skolen og andre til fagdager og kurs. 

Kanskje bør du ta initiativ til et lokalt nettverk mellom dere som har BPA i kommunen eller kommunene i området? Da kan dere gi hverandre tilbakemeldinger og dele erfaringer fra å lede egen BPA-ordning.

Se vår oversikt over kursmoduler vi holder i 2021 hvis du ønsker opplæring på nettet fra BPA-skolen. Det er kommunen eller leverandør som bestiller og betaler din opplæring.

Organisasjonsmodeller i BPA

Som arbeidsleder kan du og kommunen i samarbeid velge blant tre arbeidsgivermodeller. De mest vanlige er å bruke kommunen eller en leverandør som arbeidsgiver, men det er også mulig å starte ditt eget selskap som kan bli arbeidsgiver i BPA-ordningen din. Dette medfører en god del mer frihet og ansvar. Ønsker du å vite mer om dette kan du for eksempel se bloggen til Team Tommy.

Arbeidsgiveren skal gi deg verktøy til daglig drift, opplæring og gode ansettelsesvilkår for de ansatte (inkludert internkontrollsystemer). 

Se hvilke leverandører som er mulig å velge blant i din kommune på www.bpa-portalen.no 

Kontrakt mellom kommunen, privat tjenesteyter og arbeidsleder

I BPA-bransjen er det laget en standardkontrakt for arbeidsledere som har en privat leverandør som tilrettelegger for daglig drift av BPA. Denne kontrakten finner dere på nettsidene til Standard Norge. Se også mer under vår ressursside for kommunene om du ønsker mer informasjon om denne samarbeidsavtalen.

Samarbeid med arbeidsgiver

I mange tilfeller vet vi at arbeidsledere har stor nytte av at arbeidsgiver kan BPA og bistår med veiledning og støttefunksjoner. Gjennom dialog med kommunen og arbeidsgiver kan du avtale hva du vil ha ansvar for selv og hva du ønsker støtte og veiledning til i din lederfunksjon. 

Du kan også si fra om hva du forventer at assistentene skal ha rett til i din BPA-ordning, f.eks. tilgang til førstehjelpsutstyr, internkontrollsystemer, gode og trygge arbeidsvilkår osv.

Ditt liv – assistentenes arbeidsmiljø

I BPA-ordningen er du assistentenes nærmeste leder. Det er deg de skal kontakte når de vil ta opp noe som har med arbeidsmiljøet å gjøre. Du leder det daglige arbeidet, og du gjennomfører medarbeidersamtaler om ikke annet er avtalt med arbeidsgiver. 

Hvordan kan du sikre en god kultur på arbeidsplassen, der de ansatte respekterer din stemme og likevel tør å bruke sin stemme for å medvirke til et godt arbeidsmiljø?

I BPA-skolen har vi egne kurs som handler om god kultur på arbeidsplassen. Der får dere oppgaver til etisk refleksjon og arbeider med verdier i din BPA-ordning.

Ressurser:

Helsedirektoratets opplæringshåndbok i BPA

Rundskriv om BPA:

• Brukerstyrt personlig assistanse (2000)
• Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) – utvidelse av målgruppen (2005)
• Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) (2015) 

Regelverk i saksbehandling av BPA:

Pasient- og brukerrettighetsloven

Helse- og omsorgstjenesteloven

Forvaltningsloven

Til deg som vil lese og lære mer om BPA:

1. Internett-ressurser for personlige assistenter
   1. arbeidstilsynet.no gir deg masse nyttig informasjon om reglene i norsk arbeidsliv. Dersom arbeidsgiver skal søke om dispensasjon fra arbeidsmiljølovens § 10 om arbeidstid, kontaktes Arbeidstilsynet.
      1. Eksempelvis: Et team med 8 assistenter skal jobbe lengre vakter enn hva arbeidsmiljøloven åpner for, og det søkes derfor etter dispensasjon fra loven hos Arbeidstilsynet. Dette må de ansatte selv gå med på for at det skal godkjennes.
   2. Eksempler på jobbannonser for BPA-jobber finner du her:
      1. nav.no
      2. finn.no
      3. jobbnorge.no
      4. jobbsafari.no
      5. Hos de ulike leverandørene kan du finne jobbannonser.
   3. Interesseorganisasjoner som jobber med BPA-rammeverk
      1. I Norge har vi to ideelle aktører som er arbeidsgivere i BPA-markedet; JAG assistanse AS og ULOBA
      2. I tillegg finnes sterke interesseorganisasjoner som påvirker hvordan BPA-ordningen formes i Norge, blant annet Norges Handikapforbund og Fellesorganisasjonen for Funksjonshemmede
      3. Fagforeningene jobber for å sikre gode arbeidsvilkår for assistenter, f.eks. Fagforbundet.
      4. Arbeidsgiverorganisasjonene sikrer arbeidsgivernes rettigheter og plikter:
         1. KS er hovedorganisasjon for kommunal sektor
         2. Virke, NHO og Spekter er hovedorganisasjoner for privat sektor.
   4. På Facebook finnes åpne og lukkede BPA-sider og grupper du kan følge/være med i:
      1. BPA Norge
      2. BPA-skolen
      3. BPA-portalen
      4. Personlig assistent i Fagforbundet
2. Lovverk finner du på www.lovdata.no:
   1. Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer BPA for alle som skal søke om å organisere sin egen assistanse fra kommunen.
   2. Pasient- og brukerrettighetsloven er med på å sikre rettigheter for alle som søker om BPA.
   3. Rundskriv I-20/2000 , I-15/2005 og I-9/2015 handler om BPA.
   4. Arbeidsmiljøloven gjelder for alle personlige assistenter.
   5. Ferieloven gjelder for alle personlige assistenter.
   6. Helsepersonelloven gjelder for alle som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Loven er «profesjonsnøytral» og vil derfor omfatte personlige assistenter i BPA, i tillegg til autorisert helsepersonell som jobber som sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere m.m. Assistentene har plikter og rettigheter etter denne lov, f.eks. taushetsplikten og opplysningsplikten. I tillegg påvirkes bestemmelser i denne loven noen ganger av brukerstyringen i BPA. BPA er f.eks. unntatt dokumentasjonsplikt, med mindre det er spesielle hensyn som gjør det nødvendig for å sikre forsvarlighet i enkelte oppgaver i enkelte BPA-ordninger.
   7. Forvaltningsloven vil gjelde søknader om BPA og saksgangen.
   8. Standard Norge er en aktør som har vært med på å utarbeide en offentlig standardkontrakt på BPA. Den brukes av kommunen når den gir fra seg arbeidsgiveransvaret til en privat aktør (leverandør). Norsk Standard NS 8435 er en standard mal på avtale mellom arbeidsgiver, arbeidsleder og kommunen.
   9. Øvrige ressurssider om BPA-lovverk og rammer er FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD), www.helsedirektoratet.no, www.regjeringen.no, www.helsenorge.no, www.arbeidstilsynet.no
3. www.snakkomBPA.no er en gratis nettside som er laget for å styrke dialogen mellom søkere og saksbehandlere i BPA-saker. 
4. Varslings- og klageinstanser du bør kjenne til:
   1. For personlige assistenter gjelder plikten til å varsle dersom det skjer f.eks. trakassering, utpressing eller mobbing i jobben. De skal gå til nærmeste leder først (arbeidslederen) og søke å løse konflikten på et lavest mulig nivå, før de går videre oppover i organisasjonen. Når noen varsler arbeidsgiver kan det hende Arbeidstilsynet trekkes inn. Saker kan ende i rettssystemet.
   2. Som de fleste er kjent med vil folk som ikke får innvilget søknad om BPA (eller som får for få timer i sitt vedtak) ha rett til å klage. Klagens sendes til kommunen, som sender klagen videre til Statsforvalteren hvis de ikke endrer sin avgjørelse selv. 
5. Opplæringsmuligheter i BPA

BPA-skolen tilbyr opplæring for assistenter, arbeidsledere og saksbehandlere. Våre kursmoduler finner du her. Vi har flere kursmoduler og flere dyktige forelesere med ulik bakgrunn i BPA. Gratis BPA-introduksjonskurs er laget sammen med Fagforbundet på www.fagifokus.no.

Midler til opplæring?

1. Statsforvalteren  har et innovasjons- og kompetansetilskudd som din kommune kan søke på for å sikre dere opplæring i en BPA-ordning. 

Se gjerne ulike dokumentarer på Youtube om BPA:

1. Ed Roberts (IL-bevegelsens far) – Free Wheeling 
2. Intervju med Bente Skansgård – Pionér og BPA-ordningens mor i Norge. Intervjuet er laget av ULOBA.
3. Dokumentaren «Brevet til Jens» og flere videosnutter av eller med filmskaper Mari Storstein som blant annet står bak serien «Søsken».
4. Tidligere leder i NHF, Arne Lein, har Marte Saugestad og jeg intervjuet om trygghet i BPA-ordningen for assistenter i 2018. Dette ligger ute på vimeo.
5. Intervju med personlige assistenter om yrket finnes det mye av på www.youtube.no fra MS-foreningen, Uloba, osv.
6. En humoristisk vri på assistentyrket finner du på svensk, fra «Brukaren och assistenten» og på norsk; NRK med Robert Stoltenberg og Monica Haugen.

Faglitteratur/forskning/erfaringsrapporter

Det finnes mange forskningsrapporter gjort av Ole Petter Askheim, Ingrid Guldvik, Jan Andersen og Ingvild S. Begg ved Østlandsforskning (f.eks. «Fra lydighet til Lederskap»). Hvis du googler disse navnene og BPA vil du få flere treff. Etter at Østlandsforskning ga stafettpinnen videre til Rokkansenteret, har de gitt ut en rapport om erfaringer med rettighetsfestingen av BPA. Flere rapporter er også utført av NHF, ULOBA og JAG assistanse.

Hvordan få sterkere påvirkningsmulighet i BPA-bransjen?

1. Bli gjerne mer kjent med Independent Living-bevegelsens grunnpillarer om BPA. Les mer på www.uloba.no, eller se www.independentliving.org
2. Du kan påvirke lokalpolitiske avgjørelser f.eks. ved å delta i politiske åpne møter,, engasjere deg i arbeidet til interesseorganisasjonene eller i kommunale råd for funksjonshemmede.
3. Dine ansatte har rett til å organisere seg om de vil stå sterkere i jobben og være med på å sikre at fagforeningene kan jobbe fram gode tariffavtaler med hovedorganisasjonene Virke og NHO (for private leverandører i BPA), samt KS (for kommunene som er arbeidsgiver i BPA).
4. Skriv inn til BPA-utvalget som nå gjennomgår BPA-ordningen med oppdrag om å foreslå forbedringer i den, om du har noe på hjertet.