Skulle ønske livet mitt
– var som et tog
Et tog som gikk på skinner!
Vanlige skinner. 

Når skinnene ble ødelagt
Eller toget sporet av
kunne fagfolk ha reparert! 

Sveiset skinnene.
Og løftet toget på plass
Toget 
Kunne da 
fortsatt som før. 

Jeg skulle ønske
livet mitt gikk på skinner
Tenk for en glede! 

Når toget sporet av
Kunne jeg valgt å byttet spor! 
–  og fortsatt helt som før. 

DA
hadde jeg kommet på ukjente plasser,
men hadde det gjort noe
– når livet gikk på «skinner»? 

Tenk for en glede 
Tenk for en opplevelse 
Å få se nye plasser, 
treffe nye mennesker
Og ta hverdagen som den kommer. 

Toget mitt 
går ikke på skinner.
Ingen «sveiser» 
ville klare å fikse skinnene mine. 
Og jeg kan heller ikke velge å bytte 
til et annet spor! 

Så toget jeg har, må jeg stå i.
Og det, stort sett på samme stasjon.
For mitt tog eller mitt liv
– JA 
Det går ikke på skinner. 

Svært få 
kjenner mine  «skinner».
Og enda færre kjenner til «billetten»
jeg egentlig trenger 
for å få toget igang. 

Stort sett 
Så trives jeg på stasjonen
og i toget 
som bare står der! 

Men jeg skulle ønske
at skinnene var blanke 
og klare for nye eventyr. 

Men jeg håper
at en dag opplever
jeg også blanke skinner.
Og muligheten til å trekke 
nye vogner. 

JA 
Da vil barna mine 
fått hver sin vogn. 
Og jeg skal vise de hvor 
solid min «billett» hadde vært. 

Men enn så lenge
så står jeg her
uten blanke skinner.
Men jeg tøffer av sted
på de få –
skinnene jeg har. 

Lena Bjelland Pedersen