Erfaringer fra korona – En bloggserie

I denne serien kan vi dele erfaringer med BPA fra pandemien. Målet er å lære av hverandre og synliggjøre mulighetene i BPA.

Team Tommy – Marianne Trydal Skeie

Marianne er arbeidsleder i sønnen Tommys BPA-ordning. De har en egen blogg på www.teamtommy.net

Marianne og sønnen Tommy ute i sola
«Den første tiden når Norge stengte, var en tøff dag for meg som arbeidsleder og pårørende. Her hadde jeg et ansvar for Tommy og hans assistenter og dem i møte med hjemmesykepleien som vi i tillegg var avhengige av. Når en trenger hjelp hele døgnet, er man avhengige av å være tett på andre mennesker.»

Litt om bakgrunnen for BPA-ordningen

Marianne skriver at Tommy ble påkjørt av en bil i april 2001, havnet på gamlehjem og ble flyttet i egen bolig av foreldre i februar 2004. «Da startet vi med BPA, kjempet om flere timer i døgnet, og startet Team Tommy Brukerstyring i 2006 – et enkeltpersonsforetak.»
Det betyr at de har valgt å organisere BPA på en måte som ikke er så vanlig i Norge i dag, nemlig at man blir arbeidsgiver for assistentene selv. Kommunen eller leverandør er som regel inne i rollen som arbeidsgiver med egne plikter og rutiner. Det er spennende å få høre hvordan Marianne og Tommy har ledet teamet i denne tida.
For meg som arbeidsleder for min sønns team, bestemte meg for at jeg skulle ikke gå inn som assistent, men organisere dette fra min egen bolig.
Smittevernkurs og lederskap
«Koronapandemien var et faktum, og jeg måtte ikke bli syk. Fikk ordnet smittevernkurs til alle assistenter, samtidig som fysioterapaut, skole, jobb og alle aktiviteter stengte, en etter en.»
Teamarbeid og Teams
«Heldigvis har vi et fast team som kunne hjelpe til med rehabiliteringsoppgaver, handle, lage mat og ta oss turer ut. Tommy ble ikke innestengt for seg selv i egen bolig.

En merkelig tid.

Hele teamet hadde jobbet fra høsten -19 med et prosjekt, hvor vi hadde hatt egne samtaler med assistentene, deres jobb og hvor viktig det var med godt teamarbeid og kontinuerlig rehabilitering. Dette kunne vi nå fortsette å jobbe med, men møter ble da på Teams.
Dette gikk veldig bra, selv om vi er glade for å treffe alle assistentene samlet og diskutere ting over en kopp kaffe. Bank i bordet, dette har gått veldig bra og vi er noen positive personer og trekker frem muligheter istedenfor å se på alle forandringer som kom med stengte dører.»
Om assistentenes viktige rolle
Når man jobber med mennesker, er det viktig at assistentene tenker etter hva de gjør i sin fritid av sosiale aktiviteter, for å ikke utsette brukeren og kolleger for smitte. Vi alle måtte ta et ansvar.
Vi hilser til alle, ønsker dere lykke til og med hånden på hjerte si: At det er en fantastisk jobb som gjøres ved å være BPA for et annet menneske. God livskvalitet, mestring og opplevelser!
Takk til Marianne Trydal Skeie som deler erfaringer med oss!

Lena Bjelland Pedersen og assistent Ole Vignes

I sommer dukket Lena Pedersen og Ole Vignes opp på «God morgen, Norge» (TV 2). Ole ble hyllet som hverdagshelt av sin arbeidsleder, Lena og familien hennes. Klippet kan du se her.

Jeg spør Lena hvorfor hun ønsker å hylle assistenten sin som hverdagshelt. Hun forteller hvor viktig det er å synliggjøre BPA som en ordning som kan gjøre en stor forskjell for et menneske og et familieliv. Ole vil få frem hvor fin jobb dette er! I tillegg ønsker de at andre kan lære av deres erfaringer:

«Når en er kronisk syk og ikke vet når kroppen svimer av og når en trenger medisinsk hjelp, så er det viktig å ha en personlig assistent som er der. Assistenten gjør alt fra matlaging til å følge med ut i samfunnet og i større anledninger som f.eks. en barnedåp. Hadde jeg ikke hatt han, hadde livet mitt vært tøft, psykisk. Da hadde jeg sittet hjemme, for det ble for mye «styr» når jeg ble syk ute. Nå roer han folk ned og tar ansvar! Jeg er svært syk, men har et godt liv på grunn av BPA.»

Lena i barnedåp med assistenten, Ole.

BPA utfordrer tradisjonelle måter å organisere assistanse og helsehjelp

Blant annet kommer de begge inn på hvor viktig det er å kunne gi opplæring til assistenten i det som vanligvis utføres av sykepleiere – nemlig helsefaglige oppgaver, som håndtering av sondemat, sprøyter og medisiner. Det gjør at Lena kan slippe å ha inn mange ulike tjenesteytere i hjemmet når hun blir dårlig, at Ole er der.

Assistent Ole har lært medisinske prosedyrer hos Lena

Når Ole gjør disse oppgavene, fungerer familielivet bedre for Lena og barna hennes. Det skaper en trygghet. Samtidig er de klar over at de også utfordrer strukturene i helse- og omsorgstjenestene, der man normalt setter slike oppgaver til autorisert helsepersonell.

«Det er jo slik kommunen er vant med å gjøre ting», sier Lena. Ved å tørre å tro på at arbeidsleder og assistent kan ta ansvaret selv, med riktig opplæring fra leger i dette tilfellet, så vil det være mulig å få til gode liv med helhetlig assistanse i, poengterer de begge to. Dette ønsker de å få fram, så andre og kan få mulighet til å ta ansvar i egen BPA-ordning.

Jeg trenger like mye hjelp selv om Norge stenger ned!

«Det var rart da landet stengte ned i starten, men sammen med min mann så følte jeg jo at det var tryggere å beholde én assistent enn hjemmesykepleie som er hos mange, sier Lena. Samtidig så visste jeg at jeg kan heller ikke ta pause fra BPA-ordninga, for helsa tar jo ikke pause. Så løsningen var å beholde assistenten min.»

Lena og Ole på padletur

Korona-situasjonen har egentlig ikke endret så mye i samarbeidet vårt, sier Ole.

«Denne tida med korona har ikke hatt noen annen innvirkning for oss annet enn at vi har vært mer forsiktige med hvem vi omgås og vasket hender når vi treffes. Ellers oppfører vi oss mot hverandre som før», forteller Ole.

Får dere dekket utgifter til desinfeksjonsmidler ol. for assistenten?

«I januar i år opprettet jeg et eget selskap «Pedersens helsehjelp». Kommunen var flinke til å hjelpe meg med overgangen. Det ble skrevet kontrakter mellom meg og kommunen og mellom meg og Ole (ansettelseskontrakt). Og så har jeg en revisor som håndterer Oles inntekt. Ut over dette har jeg ikke midler til å dekke utgifter, men det hadde jeg heller ikke før.»

BPA-skolen fikk tillatelse til å kontakte Grimstad kommune. Kommunen svarer:

«Det stemmer at når brukere ønsker å opprette enkeltmannsforetak, velger de å gå ut av kommunen og får da kun dekket lønnsmidler og tjenester utført av regnskapsfører. Annet utstyr må evt. ordnes selv.» Kommunen legger til de dessverre ikke har diskutert om de skal tilby utstyr  som desinfeksjonsmidler, men at de er glad for at vi tar det opp. De skal nå ha undersøkt om alle BPA-ordningene i enheten har det de måtte trenge. Lena skriver til BPA-skolen at utstyr nå er kommet på plass.

Vi (BPA-skolen, Lena og Ole) er glad for at kommunen tok tak i dette. Vi anbefaler alle kommuner og arbeidsgivere å følge råd fra Arbeidstilsynet om å gjøre en risikovurdering (herunder i i BPA-ordningene). Det handler om å sikre f.eks. bemanning, rutiner, opplæring og utstyr. Vi er også opptatt av at kommunene skal sikre at alle arbeidsgivere får midler til å sikre lønn, utstyr og daglig drift av BPA på en forsvarlig måte!

Lena ønsker seg flere assistenter å spille på i fremtiden

«Jeg har ikke lyst til å ha hjemmesykepleie, jeg vil ha Ole. Jeg kunne også tenke meg å ansette flere assistenter for å ha noen å spille på. Det blir jo ganske tett og det kan være greit å ha flere, men om jeg skal ansette flere, så har kommunen sagt at de ikke kan få den opplæringa som Ole har fått».

BPA-skolen kontaktet Grimstad kommune om dette

Kommunen svarer at de som hovedregel gir helsefaglige oppgaver til sykepleiere, men de har også gitt opplæring til personlige assistenter når det som kalles «helsehjelp» organiseres inn i BPA-ordninga. BPA-skolen takker for svaret og oppfordrer kommunen til å gå i dialog med Lena for å finne løsninger sammen.

Samarbeid og tillit

«Jeg er jo så dårlig at Ole tar over arbeidsledelsen innimellom, forteller Lena. Og det er vi enige om. Og det er viktig at vi har den tilliten vår, for det kunne jeg ikke gjort med en ny assistent eller en i hjemmetjenestene. Det går på tillit – Det tar tid å bygge opp! Jeg kjente Ole fra før jeg fikk BPA. Han hjalp familien da og, så det var derfor jeg spurte om han ville ha jobben» sier Lena.

«Jeg har jo også måttet gjøre ting og prøve ut, og noen ganger blir det ikke helt riktig, men da tar vi det opp etterpå. Og vi har jo respekt for hverandre. Dette er ikke bare en jobb, jeg stiller jo opp for noen som jeg er glad i. Og det gjør noe med deg at du får et bra forhold. Da vil du jobbe med det!» Sier Ole engasjert!

Om BPA og taushetsplikt og synlighet i samfunnet

Vi bor jo i en liten by, og mange har sett oss sammen i mange år. Og mange har nok lurt på hvorfor jeg er mer med Ole enn med mannen min, men samtidig så stod vi frem på TV2 og mange så ham der. Da ble det litt mer sånn at de skjønte hva han gjorde da, og det er jo egentlig bare greit. Er man åpen og legger fram at sånn er mitt liv, så blir det ingen spekulasjoner.

BPA-skolens avsluttende refleksjoner

Dere tenner et lys. Nå har dere gått ut og vist på en stor TV-kanal at dette verktøyet og denne personen er jeg så fornøyd med! Dere har ønsket å vise vei, sammen med mange andre. Takk for at dere også stilte opp i dette intervjuet. Takk til kommunen som ble med på å spille inn om de forhold som kan tas tak i lokalt. Vilje til læring og samarbeid er en viktig faktor for å sikre god BPA.

Merete Aasen

  1. Daglig leder i «AASEN SPRÅK & SPRELL» – der hun driver med oversettelser for store og små aktører rundt i verden
  2. Synger i kor
  3. Har BPA og er arbeidsleder for egne personlige assistenter
  4. Har tidligere studert i Irland
  5. Har funksjonsassistanse i jobb
  • Hvordan var det da dere fikk beskjed om at landet skulle «stenge» for et halvår siden?
  • Jeg visste jo ingen ting, ikke sant. Det var mye usikkerhet og uro. Det var mest tanker om hva som kom til å skje med samfunnet. Hvor alvorlig blir det og hvor lenge vil det vare.
  • Følte du deg trygg på å beholde assistentene dine?
  • Ja. Fordi jeg håpet at kommunen forstod at jeg hadde brukt for dem. Så det var egentlig mest samfunnsmessig uro og konsekvenser for min familie. Og familien til assistentene mine.

I denne BPA-ordninga er kommunen arbeidsgiver.

  • Hvordan har samarbeidet med kommunen vært?
  • Vi har egentlig løst det meste her jeg bor, i forhold til å vaske seg og bruke sprit og sånne ting. Vi har vært bevisste på å ikke være så tette. Selvsagt når man må, men ikke unødvendig.
Nye rutiner hos ansatte?
  • Hvem dekker utstyret dere bruker nå?
  • Vi har fått sprit fra kommunen. Vi brukte det som vi har fått derfra før av og i tillegg gikk vi på lageret i kommunen og fant mer. Det kan vi gjøre. Der finner vi det vi trenger.
  • Har du satt noen krav til assistentene om hva du forventer at de gjør på fritida?
  • Nei. Ikke noen krav. Jeg håper de bruker hodet. Jeg har fått beskjed av vikarene mine, og noen ikke kan være tilkallingsvikar nå for meg. Grunnen er at en jobber en annen plass fast, der de kan ikke ha smitte. Det er greit for meg.
  • Hvordan har du løst bemanningen, da? 
  • Min mor har gått inn og jobbet som assistent. Jeg ville ikke ha gjort det hvis jeg ikke måtte, for jeg vil jo leve mitt liv med mine egne assistenter til vanlig. Dette ble avklart med kommunen. 
  • Hvordan har dere hatt det i denne tiden?
  • Vi har snakket mye. «Hva tror du om det» og «hvor lenge tror du det varer» og sånn. Det var egentlig godt på en måte å ha de å snakke med. Da fikk jeg litt uroen ut av hodet.
  • Tror du de også følte det sånn?
  • Ja. Vi kan snakke om alt. De er åpne. Og det er opp til dem hva de vil snakke om… Det er veldig unaturlig hvis vi ikke skal snakke om hva som skjer i mitt liv. De kjenner jo hele familien min og de jeg omgås … Hvis de ikke skal vite noe om det, så blir veldig unaturlig. Kunstig.
Dialog hjelper. Snakk sammen.
  • Jobber assistentene lenge av gangen?
  • De blir en, to eller tre dager på 14,5 timer, hver. Fire-fem dager – det blir for mye! Det syns også de. Vi trenger pauser. Jeg har ikke alltid samme humør. Det er en ærlig sak. Jeg må få leve mitt liv! Assistentene har likevel sagt at de syns jeg har et jevnt humør.
  • Helt til slutt. Er det grenser for hvor involverte assistentene skal bli i situasjoner dere står i?
  • Ja. For eksempel har jeg jo opplevd at en assistent kan bli opprørt av å se at vi ikke kommer frem i butikken og sånn, når de opplever det for første gang… Men det er jeg helt ferdig med… Det er viktig å være avslappet som assistent. Ellers blir jeg helt utslitt. «Hvorfor blir ikke du sint», kan de spørre, men jeg kan ikke bli det hele tida. Man kan ikke alltid drive med rettighetskamp for seg selv. Av og til vil du bare være på kafé og drikke en kaffekopp eller være på korøvelse og spise lunsj.
  • Tenker du da at assistentene som ønsker det, bør være med på å løfte fram det som opprører dem i samfunnsdebatten? eller støtte interesseorganisasjoner som kjemper for å endre disse samfunnsstrukturene, om de blir engasjerte?
  • Ja, det syns jeg.

Takk Merete Aasen, for at du delte dine erfaringer med oss!

Ønsker du å bli intervjuet om dine erfaringer? Ta kontakt med meg på 930 18 995. Du får lese gjennom før vi publiserer noe.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *